journalist i Labyrint En artikkel fra UiT Norges arktiske universitet
Det var som om fjordene utenfor Tromsø plutselig bare begynte å koke, da knølhvaler og spekkhoggere dukket opp i stort monn ved Kvaløya i 2012.
- Så mange har det ikke vært på nesten 80 år. Dette kan bli et nytt eventyr, sa UiT-forsker og naturfotograf Audun Rikardsen til avisa Nordlys da hvalene var tilbake i november året etter.
Han kunne ikke vært nærmere sannheten. Hvalene følger silda og har de siste årene kommet i store stimer inn i fjordene rundt Tromsø på senhøsten. Der boltrer de seg i matfatet i ukevis, før de legger ut på nye vandringer i havet.
Berit Kristoffersen er postdoc ved UiT. (Foto: privat)
I løpet av få år er de blitt en av de største turistattraksjonene Tromsø kan tilby på vinterstid.
- Veldig uorganisert
Men hvor forberedt var egentlig turistnæringen på å ta imot disse skapningene?
Ikke spesielt godt, skal vi tro Berit Kristoffersen, som er forsker ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT.
- Vi så at denne formen for turisme var veldig uorganisert da den startet i Tromsø. Mange har vært bekymret for dyrevelferden og mener at hvalene blir forstyrret når de er her og skal gjøre viktige ting som å spise og pare seg, sier Kristoffersen.
Hun er med i det internasjonale forskningsprosjektet Arctic Encounters, der forskere undersøker turisme i det europeiske Arktis. De ser på hvordan folks reisemønstre forandrer seg med endringer i klima og samfunnet ellers. Sammen med blant andre professor Britt Kramvig har hun sammenlignet hvalsafari i Tromsø, på Andenes og Senja med den som foregår på Island.
- På Island solgte de i fjor 270 000 hvalturer, mot til sammen 25 000 i Norge. På Island er hvalsafari den nest største turistattraksjonen og sysselsetter 500 personer direkte. Bare Den blå lagunen selger flere billetter. Så her har vi noe å lære, sier Kramvig.
Vil lær
