Parat Stat
19.09.2023
De drepte myten om «forjævligseringen» i norsk arbeidsliv. Men én gåte makter ikke folkene bak Arbeidslivsbarometeret å løse: Hvorfor vil ikke flere arbeidstakere lære mer?
Når Arild Steen ser på de lange linjene i sitt hjertebarn, Arbeidslivsbarometeret, som han har vært primus motor for i 14 år, er stabiliteten det første han tenker på.
- Kjedelig for oss samfunnsforskere, men bra for samfunnet. Og ganske utrolig, med tanke på endringene som har skjedd i arbeidslivet. Det sier mye om hvor fleksible norske arbeidstakere er, sier han.
Den pensjonerte forskeren og direktøren for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) humrer på telefonen fra hytta ved svenskekysten. I skrivende stund opplever Steen, fra sidelinjen, at siste hånd legges på årets utgave av Arbeidslivsbaromteret. Men fagmannen fornekter seg ikke.
- Jeg snakket nylig med mine gamle kolleger ved AFI, de bekrefter at hovedtrekkene ligger fast i årets undersøkelse. Samtidig skal det borres mer i kompetanse-problematikken. Det er aktuelt - og svært interessant, sier han.
- Kjedelig for oss samfunnsforskere, men bra for samfunnet. Og ganske utrolig, med tanke på endringene som har skjedd i arbeidslivet. Det sier mye om hvor fleksible norske arbeidstakere er, sier han.
Den pensjonerte forskeren og direktøren for Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) humrer på telefonen fra hytta ved svenskekysten. I skrivende stund opplever Steen, fra sidelinjen, at siste hånd legges på årets utgave av Arbeidslivsbaromteret. Men fagmannen fornekter seg ikke.
- Jeg snakket nylig med mine gamle kolleger ved AFI, de bekrefter at hovedtrekkene ligger fast i årets undersøkelse. Samtidig skal det borres mer i kompetanse-problematikken. Det er aktuelt - og svært interessant, sier han.
