Tidsskrift for norsk psykologforening
02.11.2021
En psykolog er ikke en psykolog uavhengig av helsevesenet i landet hun virker i.
MED HØYESTERETTS AVVISNING av ELTE-studentenes anke er saken avsluttet i norsk rett. Sakens kjerne var om masterstudiet ved ELTE utdanner til samme yrke som det norske profesjonsstudiet gjør. EFTAs overvåkingsorgan ESA har ennå ikke bestemt seg for om det vil stevne den norske staten for EFTA-domstolen for traktatbrudd.
Staten laget en kompletterende utdannelse som engangstilbud til 190 ELTE-studenter, for perioden 2019-2022, som kvalifiserte til autorisasjon som psykolog. De aller fleste takket ja til tilbudet. Psykologforeningen har nå fått mange av disse som fullverdige medlemmer og anerkjente kolleger.
Prosessen har vært krevende for alle parter og særlig for studentene selv med mange år i usikkerhet. Spørsmålet er hvordan vi havnet i denne situasjonen.
FEIL PREMISS
Opptakskravet til det norske profesjonsstudiet er svært høyt. I 2018 var det rundt 6000 søkere til cirka 330 studieplasser på de fire aktuelle norske universitetene. Dette skaper selvsagt et marked for alternative løsninger. Også legitime løsninger, og noen av dem vil trolig kunne tilby et utdannelsesløp som ligger nær det norske profesjonsstudiet, for eksempel de britiske kliniske studieretningene av 6-7 års varighet, med krav om praksis.
Dommeren i Borgarting fremførte omtrent følgende resonnement under rettsforhandlingene: «Er ikke behovet for psykologiske tjenester det samme i alle land? Får ikke befolkningen de samme psykologiske tjenestene i alle (europeiske) land? Hva kan da være grunnen til at alle andre land organiserer utdannelsen etter Bologna-modellen, mens Norge mener at psykologer bare kan utdannes med integrert praksis (Boulder-modellen)?»
Dette resonnementet er rimelig hvis man har som grunnleggende premiss at en psykolog er en psykolog, uavhengig av det helsevesenet hun virker i. Det premisset vil nok befolkningen generelt finne rimelig. Men er det riktig?
FORMIDABEL VARIASJON
Leger, sykepleiere og flere helseprofesjoner få
Gå til medietStaten laget en kompletterende utdannelse som engangstilbud til 190 ELTE-studenter, for perioden 2019-2022, som kvalifiserte til autorisasjon som psykolog. De aller fleste takket ja til tilbudet. Psykologforeningen har nå fått mange av disse som fullverdige medlemmer og anerkjente kolleger.
Prosessen har vært krevende for alle parter og særlig for studentene selv med mange år i usikkerhet. Spørsmålet er hvordan vi havnet i denne situasjonen.
FEIL PREMISS
Opptakskravet til det norske profesjonsstudiet er svært høyt. I 2018 var det rundt 6000 søkere til cirka 330 studieplasser på de fire aktuelle norske universitetene. Dette skaper selvsagt et marked for alternative løsninger. Også legitime løsninger, og noen av dem vil trolig kunne tilby et utdannelsesløp som ligger nær det norske profesjonsstudiet, for eksempel de britiske kliniske studieretningene av 6-7 års varighet, med krav om praksis.
Dommeren i Borgarting fremførte omtrent følgende resonnement under rettsforhandlingene: «Er ikke behovet for psykologiske tjenester det samme i alle land? Får ikke befolkningen de samme psykologiske tjenestene i alle (europeiske) land? Hva kan da være grunnen til at alle andre land organiserer utdannelsen etter Bologna-modellen, mens Norge mener at psykologer bare kan utdannes med integrert praksis (Boulder-modellen)?»
Dette resonnementet er rimelig hvis man har som grunnleggende premiss at en psykolog er en psykolog, uavhengig av det helsevesenet hun virker i. Det premisset vil nok befolkningen generelt finne rimelig. Men er det riktig?
FORMIDABEL VARIASJON
Leger, sykepleiere og flere helseprofesjoner få
