
- Vi er født og oppvokst her på Tøyen, hvor alle snakker kebabnorsk, sier Zahra Ayad (15).
- Det er kjempegøy å snakke det, skyter Lubna Mahnoor (14) inn.
Hør hvordan de prater i videoen øverst i saken.
Men hva er egentlig kebabnorsk i dag?
Det finnes det ingen systematisk oversikt over. Forskerne har ikke studert det urbane ungdomsspråket på nesten et tiår.
- Det vi fant ut da, virker allerede litt gammeldags, sier språkforsker Bente Ailin Svendsen.
For ungdomsspråket endrer seg ganske raskt.
- Du kan jo si at når jeg forstår hva de snakker om, er det ikke lenger et ungdomsspråk, spøker hun.
Svendsen er professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo, og en som ofte uttaler seg om denne talestilen.
Dialekt eller gatespråk?
Ungdommene klarer å snakke «vanlig» norsk når de vil, ifølge professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Men kebabnorsken har fått mindre oppmerksomhet med årene, har hun inntrykk av.
- Det er ikke noe nytt lenger. Da er folk heller ikke så interesserte. På 2000-tallet var det nok mer eksotisk.
Sist hun forsket på det, var i 2010. Da var prosjektet «Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø» i Oslo ferdig etter fire år. I fjor prøvde hun å skaffe penger til et nytt prosjekt, uten hell.
- For å være ærlig prøver jeg å skape litt blest om det. Så jeg er veldig glad for at du ringer!
En oversikt fra Retriever over hvor ofte ordet blir brukt i norske medier, viser at bruken synker litt mellom 2005 og 2014. Men det kommer noen blaff innimellom.
Som i 2015, da boka til Maria Navarro Skaranger kom. Språket i «Alle utlendinger har lukka gardiner» ble kalt kebabnorsk. Men språket i boka er litt konstruert, ifølge forfatteren.
- Det er ikke nødvendigvis sånn ungdom snakker i alle situasjoner, men i boka må språke