Fagpressenytt

Stanse på en bensinstasjon, sammen med alle de andre som også har stanset for fellesferiens første, smeltende is i kjeks med sjokoladestrø og veps?
Videre, videre på varm asfalt, bak lastebiler og traktorer, langs flokker med geiter og sakte, sakte bak søvnige sauer.
Komme fram til stranden, sette fra oss sekker og kofferter, ta av oss skoene og vasse i det klare, kalde vannet, se skyene som speiles i den blanke flaten og lengst ute, en båt på vei inn, en pram med påhengsmotor.

Løfte armene mot den høye midtsommerhimmelen, vinke og se at han vinker tilbake, nei, han vinker ikke, han løfter armen til hilsen der ute, båten nærmer seg, og vi kan se ham tydeligere nå.
Han slår av motoren, vipper den opp, legger årene i keiper og bremser farten inn mot land.

Skal vi høre lydene av kjølen nok en gang, der den legger seg tungt inn over sand og grus?
Håndhilse, takke for sist, hvordan står det til med alle, hvor mange blir vi denne sommeren, disse tre ukene, det er ikke til å tro at vi skal være der, innerst i vannet, på gårdstunet oppe i enga i tre hele uker, en evighet.
Et langt strekk av tid mellom sommerfjell og granstammer fulle av kvae, som vi skraper av og tygger på. Først er munnen full av smuler, så