Fagpressenytt

Insulin er ikke bare en medisin. Hormonet er forskjellen mellom liv og død for de som har diabetes type 1. Før insulinet ble oppfunnet, klarte ikke legene å redde livene til de som fikk sykdommen. Den eneste behandlingen var ekstreme sultedietter som kunne gi de syke noen uker, eller i beste fall noen år ekstra, å leve.
Men så ble insulinet oppdaget. Med en injeksjon kunne legene dra døende pasienter ut av koma og tilbake til livet. Som ved et trylleslag kunne en av verdens mest fryktede sykdommer plutselig behandles.
Oppdagelsen av insulin var en revolusjon, men ingen tilfeldighet. Diabetes er en av sykdommene det har blitt forsket mest på i medisinsk historie. Årene rundt forrige århundreskifte var både diabetes og legende kjertelekstrakter populære forskningsområder, og det var mange som forsøkte å lage medisiner. De første tiårene av 1900-tallet ble det gjennomført rundt 400 forsøk på å utvinne det mystiske, antidiabetiske stoffet som man mente fantes i bukspyttkjertelen. Dilemmaet var at kjertelen også produserer bukspytt som inneholder enzymer som ble blandet med insulinet og ødela det før forskerne rakk å bruke det.
EN LYS IDÉ
En kveld hadde Frederick Banting, en ung kirurg i Toronto, lest om bukspyttkjertler til han sovnet, da han plutselig fikk ideen. Hvis karene til bukspyttkjertelen blokkeres, burde man kunne klare å isolere det gåtefulle stoffet - og kurere diabetes.
Han hadde aldri forsket på diabetes eller vært diabetespasient. Da Banting presenterte ideene sine for Canadas ledende diabetesforsker John Macleod, tvilte nestoren på at den uerfarne optimisten ville klare å lykkes der ekspertene hadde mislyktes. Men Banting ga seg ikke. Til slutt fikk han ti hunder, et lite og dårlig utstyrt laboratorium på loftet og en assisten