Magasinet for fagorganiserte
26.08.2020
Da Karoline Emilie Larsen skulle stemme i 1916, ble hun avvist fordi hun hadde mottatt fattigstøtte. Men Karoline og flere andre kvinner tok opp kampen for stemmeretten, og bidro til å endre Grunnloven.
I gymnastikksalen på Kampen skole på Oslos østkant var det i desember 1916 rigget til valg, kommunevalg i Kristiania. Både kvinner og menn hadde stemmerett ved lokalvalg etter 1910. Men en lovendring som var blitt innført i 1898, det året menn fikk allmenn stemmerett, hindret i praksis mange i arbeiderklassen fra å stemme.
For sto du tiltalt for en forbrytelse, hadde du gått konkurs eller mottatt fattigunderstøttelse - da ble stemmeretten suspendert i et år. De aller fleste som ikke fikk stemme, var fra den siste gruppa, de fattige.
FIKK IKKE STEMME
Da vaskekone og fagforeningspioner Karoline Emilie Larsen entret gymsalen for å stemme, fikk hun beskjed om at det kunne hun bare glemme. For det sto en stjerne i margen ved hennes navn i valgmanntallet. Hun var en av dem som hadde mottatt fattigstøtte.
Grunnen var at hun den samme sommeren var blitt enke og blitt liggende syk noen uker. I denne perioden hadde familien fått hjelp slik at de seks barna ikke skulle sulte.
Karoline Emilie Larsen aktet ikke å finne seg i å
Les opprinnelig artikkelFor sto du tiltalt for en forbrytelse, hadde du gått konkurs eller mottatt fattigunderstøttelse - da ble stemmeretten suspendert i et år. De aller fleste som ikke fikk stemme, var fra den siste gruppa, de fattige.
FIKK IKKE STEMME
Da vaskekone og fagforeningspioner Karoline Emilie Larsen entret gymsalen for å stemme, fikk hun beskjed om at det kunne hun bare glemme. For det sto en stjerne i margen ved hennes navn i valgmanntallet. Hun var en av dem som hadde mottatt fattigstøtte.
Grunnen var at hun den samme sommeren var blitt enke og blitt liggende syk noen uker. I denne perioden hadde familien fått hjelp slik at de seks barna ikke skulle sulte.
Karoline Emilie Larsen aktet ikke å finne seg i å