Første steg
29.05.2020
Da Ann Mari Milo Lorentzen demonstrerte for likhet i gymtimen på skolen visste hun lite om at hun en dag skulle snakke om likestilling i FN.
A nn Mari Milo Lorentzen var 19 år og skulle bli sosialantropolog. Så fikk hun jobb som vikar i en barnehage ved siden av studiene i Tromsø. Det endret alt. Nå sitter hun i sentralstyret i Utdanningsforbundet og er ny leder i Kontaktforum barnehage.
- Jeg ppdaget at jeg fikk god kontakt med barn som enten var stille eller aktive; de barna ingen andre fikk kontakt med. Jeg fant ut at dette var noe jeg var god på, forteller Ann Mari om sitt første møte med barnehagen. Hun oppdaget at det som foregikk i barnehagen, ikke var tilfeldig. Det var et fag.
LA BARNA SKÅLE I MELK
Ann Mari fullførte et år med sosialantropologistudier før hun tok barnehagelærerutdanning. Etter fem år som pedagogisk leder i Reinen barnehage ble hun hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø kommune. Nå er hun valgt inn i sin andre periode i sentralstyret, og var en av dem som fikk rent flertall. For 36-åringen er en god barnehage passe stor med engasjerte fagfolk som sitter på gulvet med barna.
- Den gode barnehage skal ha en tanke og en plan, men behøver ikke styres av tidsskjema. Det handler om å ha verdigrunnlaget i rammeplanen med deg, sier Ann Mari. Som da to gutter i barnehagen satt og skåla i melkekoppene fordi faren skulle på Skarven og drikke øl om kvelden.- Vi kunne sagt at guttene skulle slutte å skåle, fordi de lett ville søle. I stedet utvidet vi leken med kafébord, batterilys, vannmugger, kopper, meny og servitører, og alle barna ble med i kaffeleken. Vi holdt på en hel uke, forteller Ann Mari. Hun blir beskrevet som en som har et stort hjerte for barnehagen. Et engasjement som også sendte henne rett i bakken en periode.
SYK AV JOBBEN
- Det verste med å være barnehagelærer er når du ikke får hverdagen til å gå rundt på grunn av fravær, og du går hjem og føler at din faglige integritet spises opp innenfra. Jeg kjente at jeg aldri strakk til. Jeg ble syk av det, forteller Ann Mari. Hun jobbet mye, holdt foredrag i andre barnehager på ettermiddagstid og sa ja til mer enn hun
Gå til mediet- Jeg ppdaget at jeg fikk god kontakt med barn som enten var stille eller aktive; de barna ingen andre fikk kontakt med. Jeg fant ut at dette var noe jeg var god på, forteller Ann Mari om sitt første møte med barnehagen. Hun oppdaget at det som foregikk i barnehagen, ikke var tilfeldig. Det var et fag.
LA BARNA SKÅLE I MELK
Ann Mari fullførte et år med sosialantropologistudier før hun tok barnehagelærerutdanning. Etter fem år som pedagogisk leder i Reinen barnehage ble hun hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø kommune. Nå er hun valgt inn i sin andre periode i sentralstyret, og var en av dem som fikk rent flertall. For 36-åringen er en god barnehage passe stor med engasjerte fagfolk som sitter på gulvet med barna.
- Den gode barnehage skal ha en tanke og en plan, men behøver ikke styres av tidsskjema. Det handler om å ha verdigrunnlaget i rammeplanen med deg, sier Ann Mari. Som da to gutter i barnehagen satt og skåla i melkekoppene fordi faren skulle på Skarven og drikke øl om kvelden.- Vi kunne sagt at guttene skulle slutte å skåle, fordi de lett ville søle. I stedet utvidet vi leken med kafébord, batterilys, vannmugger, kopper, meny og servitører, og alle barna ble med i kaffeleken. Vi holdt på en hel uke, forteller Ann Mari. Hun blir beskrevet som en som har et stort hjerte for barnehagen. Et engasjement som også sendte henne rett i bakken en periode.
SYK AV JOBBEN
- Det verste med å være barnehagelærer er når du ikke får hverdagen til å gå rundt på grunn av fravær, og du går hjem og føler at din faglige integritet spises opp innenfra. Jeg kjente at jeg aldri strakk til. Jeg ble syk av det, forteller Ann Mari. Hun jobbet mye, holdt foredrag i andre barnehager på ettermiddagstid og sa ja til mer enn hun
