Sæthers valg er en oppmuntring for Kari Østerud, som direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP). I dag legges Norsk seniorpolitisk barometer for 2017 fram.
- Seniorene i dag er annerledes enn for 20 år siden. Samtidig har vi fått en bevisstgjøring rundt spørsmål som har med jobb, pensjon og levealder å gjøre. En overordnet trend er at nordmenn blir stadig eldre, så vi trenger utviklingen mot at norske arbeidstakere faktisk jobber lenger, slik partene i arbeidslivet har tatt til orde for gjennom den såkalte arbeidslinjen, sier Østerud.
Norsk seniorpolitisk barometer 2017, lederne
Norsk seniorpolitisk barometer 2017, yrkesaktive
Mindretallet vokser
Erik Sæther har jobbet med betong og forskalinger hele livet. -Jeg vil fortsette i jobben så lenge helsen er god. Og det blir dessuten litt kjedelig å bare være hjemme, sier Sæther. Bygningsarbeideren er snart 64 år, men blant de stadig flere som velger å jobbe lenger enn laveste pensjonsalder på 62 år. På de store byggeplassene i Oslo-området finnes det seniorer som velger å fortsette, selv om de fleste slutter ved 62 år fordi helsen skranter. - Hvorfor har du valgt å fortsette? - Jeg er i god form og har ingenting å klage på. Helsen er bra, og jeg løper litt for å holde formen ved like, sier Sæther. Forskalingssnekkeren sitter rolig med matpakken i pauserommet i Veidekkes brakker på byggeplassen. Etter at Sæther og hans kolleger har gjort sitt, står 700-800 boliger snart klare for innflytning. - Er det ålreit for deg og de andre at du fortsetter i jobb, mens mange jevnaldrende slutter? - Ja. Jeg liker meg godt i arbeidslaget, og føler at jeg henger med. Det går bra, sier Sæther.
Tar ut pensjonen
- Og så må jeg vel tilføye at jeg har valgt å ta ut pensjonen samtidig som jeg fortsetter å jobbe, forteller Sæther. Veteranen har jobbet i bygg og anlegg siden 1970. Han er en av sliterne som den opprinnelige AFP-reformen var myntet på, den gang da LOs leder var Yngve Hågensen. Det er en mannsalder siden, og det var menn det gjaldt. Det var de gamle industriarbeiderne som endelig skulle få en gulrot. Sliter var en hedersbetegnelse i LO. Mange arbeidstakere ble fristet til å gi seg tidlig og slutte i arbeidslivet. Det påvirket stemningen i hele arbeidslivet den gang.
Fra 61 til 66 år
Det første seniorpolitiske barometeret i 2003 viste at de yrkesaktives ønskede avgangsalder fra arbeidslivet var 61 år. 12 år senere var den gjennomsnittlige ønskede avgangsalderen oppe i drøye 66 år, og på dette nivået har den ligget siden den gang, også i 2017. - Det store flertallet av arbeidskolleger organisert hos oss i Fellesforbundet velger likevel å gå av når de fyller 62 år, sier hovedtillitsvalgt Svein Vestheim i Veidekke. Han er klar på årsaken til at flertallet likevel forsvinner ut av arbeidslivet ganske tidlig.
Helsen avgjør
- Det har med helsen å gjøre. Mange sliter med kroppen etter mange år på byggeplasser. Husk at bygningsarbeidere ofte jobber utendørs. Noen må ta tunge tak, blant andre tømrerne, som meg selv, sier Vestheim. Men også på de store arbeidsplassene i privat sektor der Jern og Metall, Kjemisk eller Bygningsarbeidernes forbund en gang dominerte, er situasjonen litt annerledes i dag enn for en generasjon siden. - Vi ser en større spredning i arbeidskollegenes helsetilstand enn tidligere. Noen kommer opp i 60-årene og har faktisk en utmerket helsetilstand, slik mange i samfunnet ellers også. Andre har plager og orker ikke mer, sier Vestheim. - Og her forleden var det en kranfører hos oss i Veidekke som måtte slutte i jobben, men det var først da han fylte 70 år. Han er ikke den eneste som jobber lenger enn man vanligvis gjorde for en generasjon siden. Og så har vi eksemplene på arbeidskolleger som slutter hos oss i Veidekke, og som kort tid etterpå dukker opp igjen fordi de har tatt jobb i et av bemanningsbyråene. Litt rart, det der, sier Vestheim.
Biter seg fast
På byggeplassene finnes mange utenlandske bygningsarbeidere som opprinnelig kommer fra Polen eller andre østeuropeiske land. En del av dem har fått fast ansettelse, men kan få lyst til å jobbe ut over 62 år fordi de knapt får en skikkelig pensjon etter kortere fartstid i norsk arbeidsliv, påpeker hovedtillitsvalgt Vestheim.
SSP-direktør Kari Østerud er opptatt av at arbeidslivet holder seniorene i jobb lenge. Hun minner om at de yrkesaktive i flere år har ønsket seg en avgangsalder fra arbeidslivet på gjennomsnittlig 66 år.
- Hva synes du om det nåværende nivået på den ønskede avgangsalderen blant yrkesaktive, og kan seniorpolitikken i Norge ha bidratt til forskyvningen mot en høyere alder, tror du? - En endring på fem år over en så kort periode som 15 år, fra 61 år i 2003 til 66 år nå, er egentlig en stor forandring. Og det er veldig gledelige for oss som jobber med seniorpolitikk. Vi ser samtidig at gjennomsnittet av folks forventninger om avgangsalderen er stabilt. Det har ligget på 66 år en stund. Vi ser framgang, men det er ikke bra nok på lengre sikt. Det blir en utfordring å presse nivået høyere, tror jeg. - Vi må jobbe videre med dette, for faktum er fortsatt at vi får flere eldre som også lever enda lenger enn tidligere, slik at endringer i lengden på jobbkarrieren også presser seg frem, sier Østerud.
Jobb - og pensjon
Majoriteten blant de yrkesaktive kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de har fått rett til pensjon. I alt er det 56 prosent som svarer at de gjerne vil fortsette. Andelen er noe høyere blant dem som har passert 60 år. Holdninger til avgang fra arbeidslivet kan ha betydning for når eldre går ut av arbeidslivet. I overkant av en tredjedel gleder seg til å tre ut av arbeidslivet. Det er en andel som har vært stabil over mange år. Aldersgruppen 50-59 år gleder seg i størst grad til dette. Tallene vitner om at det vil kunne gi god effekt med tilrettelegging for seniorer på arbeidsplassen, slik at de som ønsker det, kan velge å jobbe utover vanlig pensjonsalder, påpeker Østerud.
Prosjektleder Lene Rathe i Ipsos, som har gjennomført barometeret på oppdrag for Senter for seniorpolitikk, påpeker at det er et helt sett med faktorer som fører til at yrkesaktive eventuelt velger å stå lenger i jobb. - Hva skal til for at man holder seg på jobben også etter at man har fått rett til pensjon? - Et godt arbeidsmiljø er det viktigste. Gode kolleger, arbeidsoppgaver som man trives med, slike faktorer. Innholdet er viktigere enn lønningsposen. Høye lønninger spiller en underordnet rolle, sier Rathe.
Oppmuntret
Østerud sier at barometeret viser flere oppmuntrende trekk. - Har seniorene greidd seg bra gjennom de nedgangstidene som kom da oljeprisene falt for et par år siden? - Ja, jeg mener det. Vi ser at det fortsatt er en relativt høy ledighet blant seniorer i visse deler av landet, men det er særlig knyttet til omstruktureringene i blant annet olje- og gassektoren. Og da rammer det også andre aldersgrupper enn seniorene, ser det ut til. - Mange ledere er åpenbart uvitende eller usikre om aldersgrensene, som ble oppjustert i 2015. Hva sier du til det? - Jeg må nesten smile litt. Jeg skjønner på sett og viss at mange ledere ikke bruker mange kalorier på å tenke mye på aldersgrensene. I en del sektorer dominerer de yngre aldersgruppene blant de ansatte, som hotell- og restaurantbransjen eller i varehandelen. Samtidig vil jeg nok mene at ledere i norsk arbeidsliv bør kjenne til hvilke aldersgrenser som gjelder. - Kanskje en del ledere frykter eldre ansatte som aldri slutter? - Nei, det er det ikke grunn for å hevde. Du ser nesten ingen problemer med ansatte som aldri slutter. Denne frykten fra ledere da oppjusteringen av aldersgrensene ble gjennomført, har ikke materialisert seg i nevneverdig grad, så langt jeg kan se, sier Østerud.
Pisk og gulrot
Pensjonsreformen er snart syv år gammel, og den inneholder som kjent elementer av både pisk og gulrot fjor å få arbeidstakerne til å stå lenger i jobb, sier Østerud. - Hva synes du om at så mange godt voksne arbeidstakere i Norge rett og slett gleder seg til å gå på jobben? - Også andre undersøkelser bekrefter at mange av oss gleder oss til å gå på jobben. Det interessante er ikke minst at denne holdningen blir mer utbredt med økende alder. - Men husk: Tallene vi ser her er basert på svarene fra de seniorene som fortsatt står i jobb. Mange godt voksne mennesker som har forsvunnet ut av arbeidsmarkedet gjennom tidligpensjonering, uførhet eller av andre årsaker, er ikke med her, sier Østerud.
Mestrer rett og slett jobben ganske bra
- Når det er sagt, er det riktig å minne om at mange av oss blir ganske gode på jobben vi gjør, etter hvert som årene går. Vi mestrer rett og slett jobben ganske bra. Erfaring styrker kompetansen, også til å håndtere ganske sammensatte, komplekse utfordringer, sier direktøren i SSP. - Kan seniorenes positive holdninger til arbeidsplassen sin være styrket av at norsk arbeidsliv har tradisjon for å delegere ansvar? - Vi vet at autonomi styrker motivasjonen og trivselen. Så det kan bidra til at seniorene kanskje liker seg bedre enn mange jevnaldrende i andre land, sier Østerud. - Har seniorenes sterke stilling stoppet opp de senere år, slik du leser barometeret? - Vi ser vel en tendens til å en viss stagnasjon, men på veldig høye nivåer. - Hva mener du? - Vi ser at eldre arbeidstakere ikke er så populære når lederne skal drive med rekruttering av nye medarbeidere. Yngre medarbeidere blir ofte foretrukket. Og vi ser ofte de samme mekanismene når virksomheten skal skolere ansatte i nye teknologier eller prosesser. Det er bekymringsfullt at godt voksne folk ofte havner litt bak i køen ved slike korsveier. - Hva sier du til også de eldre heller vil jobbe sammen med unge under 30 år enn de eldre, altså kolleger på seniorenes egen alder? - Det kan være en del av den generelle uviljen hos mange med å akseptere aldringen som et naturlig fenomen. I hvert fall så lenge det er snakk om vår egen aldring, sier Østerud.
Fakta
Norsk seniorpolitisk barometer er en årlig undersøkelse utført av Ipsos for SSP siden 2003.
