SKOG
29.03.2021
Selv om alle er enige om at vi har for mye hjort, klarer vi ikke å snu trenden. For skognæringen er resultatet oppspiste plantefelt. Hva skal egentlig til for å få bukt med hjorten?
Hjortebestanden i Norge har lenge vokst raskt. På Vestlandet er det et økende problem med mye hjort som beiter på innmark og ødelegger avlingene til bøndene. Også for skognæringen volder hjorten utfordringer.
- Det er nytteløst å overholde foryngelsesplikten som skogeier i vår kommune, sier Halvor Brosvik som har ansvar for vilt og skog i Gulen kommune.
I den lille Vestlandskommunen som ligger helt ut mot havet på sørsiden av Sognefjorden ble det tildelt 1100 dyr under årets jakt, noe som endte med en fellingsprosent på 89.
- Det er en stor jobb å felle så mange dyr for jegerne våre, og de har gjort en bra jobb, men likevel ser vi at hjortestammen er altfor stor, sier Brosvik som peker på at den eksplosive veksten av hjort i kommunen gjør det nytteløst for skogeier å plante på nytt. Som skogeier har du en plikt til å plante igjen etter gjennomført hogst, dette er regulert av skogbruksloven. Det er kommunens ansvar å passe på at foryngelsesplikten overholdes. I Gulen er dette Brosviks jobb. De siste årene har han blitt stadig mer fortvilt etter han har vært ute på kontrollrunder.
- Det er fryktelig frustrerende og slitsomt for skogeiere å plante på nytt igjen og igjen, når de vet at skogen blir spist opp av beitende hjort. Det er demotiverende å se over plantefelt der alle toppene er avbitt, og mange planter rykket helt opp. De fleste plantefelt jeg befarer her i kommunen har dessverre for få planter igjen til at jeg kan si at de er forynget, sier Brosvik som synes det er tungt å være den som står ansvarlig for å påpeke dette overfor skogeierne.
- Det er et dilemma f
Gå til mediet- Det er nytteløst å overholde foryngelsesplikten som skogeier i vår kommune, sier Halvor Brosvik som har ansvar for vilt og skog i Gulen kommune.
I den lille Vestlandskommunen som ligger helt ut mot havet på sørsiden av Sognefjorden ble det tildelt 1100 dyr under årets jakt, noe som endte med en fellingsprosent på 89.
- Det er en stor jobb å felle så mange dyr for jegerne våre, og de har gjort en bra jobb, men likevel ser vi at hjortestammen er altfor stor, sier Brosvik som peker på at den eksplosive veksten av hjort i kommunen gjør det nytteløst for skogeier å plante på nytt. Som skogeier har du en plikt til å plante igjen etter gjennomført hogst, dette er regulert av skogbruksloven. Det er kommunens ansvar å passe på at foryngelsesplikten overholdes. I Gulen er dette Brosviks jobb. De siste årene har han blitt stadig mer fortvilt etter han har vært ute på kontrollrunder.
- Det er fryktelig frustrerende og slitsomt for skogeiere å plante på nytt igjen og igjen, når de vet at skogen blir spist opp av beitende hjort. Det er demotiverende å se over plantefelt der alle toppene er avbitt, og mange planter rykket helt opp. De fleste plantefelt jeg befarer her i kommunen har dessverre for få planter igjen til at jeg kan si at de er forynget, sier Brosvik som synes det er tungt å være den som står ansvarlig for å påpeke dette overfor skogeierne.
- Det er et dilemma f
