Det mener NTNU-studentene Hanne J. Haavik og George T. Kitching, som tar master i folkehelsevitenskap med spesialisering i global helse ved NTNU.
Fyller raskt et tomrom
De to har vært med på å undersøke det de kaller bistandens nye ansikt, gjennom å se på hvilken rolle de små, i hovedsak uprofesjonelle, hjelpeorganisasjonene spilte i den store krisen på øya Lesvos i Hellas høsten 2015 og vinteren 2016. Dette er ad-hoc grasrotaksjoner (AHGO) som ikke eksisterte i forkant av flyktningkrisen, men som oppstod nettopp for å takle den.
Konklusjonen deres er at AHGO-ene spiller en viktig rolle. Og at de kan fortsette å gjøre det, når nye kriser oppstår - for eksempel ved store folkeforflytninger som følge av klimaendringer.
- De rykket tidlig inn og gjorde en stor jobb på Lesvos da krisen var på sitt verste. De store humanitære organisasjonene brukte lengre tid på å komme seg ned. Dermed fylte de små effektivt det tomrommet som oppstod den første tiden, sier Haavik.
Studentene har gjort intervjuer med 13 ledere i slike organisasjoner. I Norge er Dråpen i Havet og Medics Bergen kjente navn, men gruppene oppstod over hele verden. Sosiale medier bidro sterkt til oppmerksomhet, engasjement og oppslutning. Flyktningkrisen er enda ikke over, de små organisasjonene fortsetter å støtte tusenvis av trengende i flyktningleirene i Hellas.
Undersøkelsen gjorde studentene ut fra at de var nysgjerrige på de nye aktørene.
- Det var heller ikke gjort noe forskning på dem, så v
