Fagpressenytt

Han er den som gir deg den urolige følelsen, den følelsen som forsvinner om du ser en episode til på TV, tar en røyk eller en øl. Eller en sjokolade. Det er deilig. Da blir han stille en stund.
For noen blir han mer aktiv igjen dagen etter. Han kan si «uff, uff, du burde ikke gjort det». Men om du ser litt på nyhetene, så blir han stille igjen. Kanskje hvisker du tilbake: «Jeg skal ikke gjøre det igjen». Men om kvelden, når du har satt deg, så roper chipsen eller ølet igjen. De sier «du fortjener da litt godt nå». Herr Burde sier «nei, vi burde ikke». Men du tenker «jeg vil bestemme selv!». Så bestemmer du i hvert fall det motsatte av det herr Burde sier.
«Vi begynner på mandag. Eller etter ferien», sier du til deg selv og herr Burde. Uten at du helt tror på det. Vi vet begge at du har sagt det før. Og du vet at på mandag er du litt for sliten. Da hjelper det med litt søtt før middag eller et glass vin. Eller så regner det, og da passer det jo ikke med noen gåtur.
Kjenner du deg igjen? Vi har alle en herr eller fru Burde inne i oss. Den lille stemmen som har tatt til seg alle velmenende råd, og som prøver å påvirke hva vi gjør. Noen av oss jobber hardt med å få den til å v