Fagpressenytt

- Nå kan alt skje. Musikklærer Anders Aasnes Engås trekker pusten bak pianoet. Klokken nærmer seg 11.15. Ei jente kommer inn i rommet.
- Jeg skal bare hente de andre, sier hun og løper ut døra igjen.
Når de kommer tilbake, er de tre. - Hva skal vi synge i dag? spør de ivrig. - Jeg tenkte hvert fall vi kunne synge «Last Christmas», svarer Anders.
- Åå gøy! utbryter hun ene. - Hæ, den igjen? sier en av de andre. Men de begynner alle tre å synge og danse, midt på gulvet. Den muligheten har de jevnlig her på Vigernes barneskole i Lillestrøm.
- Vi opplever at ungene trenger litt variasjon i tilbudet på skolen, også i friminuttene. Vi har et uteområde med mye asfalt, og vil man ikke spille ball, er det lite å fin e på, sier musikklærer Anders Aasnes Engås.
Derfor åpner de biblioteket enkelte dager, gir elevene muligheter for å spille spill inne, eller som i dag: Åpent musikkrom.
- Det begynte med at jeg inviterte en del elever jeg visste var interessert, men døra stod alltid åpen. Flere har oppdaget det etter hvert, sier Anders.

Lavere status
Antall timer for elever på grunnskolen har økt, men timer med musikk har stått stille eller gått ned.
- Mens musikkfaget utgjorde 5,5 prosent av timene i 1974, utgjør det nå 4,7 prosent av det totale timeantallet, sier lektor og spillpedagog Sylvelin Hege Sevilhaug.
Hun har en mastergrad i musikkvitenskap og har jobbet mange år med forskning og i skolen. I 2022 publiserte hun fagartikkelen «Musikkfagets plass i norsk skole siden 1974 og fram til i dag», i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. Der ser hun nærmere på