Da Asbjørn Østby overtok gården etter faren i 1997, gikk det ikke mange åra før han skjønte at han ikke bare kunne kopiere farens opplegg. Med en kvote på 102 tonn ble ikke avkastninga all verden. Asbjørn, som alltid har vært lidenskapelig opptatt av husdyr, bestemte seg for å ta noen grep. Enten måtte han finne et driftsopplegg som ga mer penger i kassa, eller så måtte han slutte.
- Jeg syntes ikke det var så motiverende å bruke store summer på kraftfôr og mineralgjødsel. Jeg ønsket meg et driftsopplegg som i større grad tok utgangspunkt i gårdens egne ressurser, forteller Asbjørn.
INSPIRASJON FRA SVEITSDet ble mye grublerier under melkestellene i det gamle båsfjøset fra 1973. Jakta på en annen måte å drive melkeproduksjon på, endte i Sveits. Gjennom et svensk husdyrblad kom Asbjørn i kontakt med en sveitsisk melkeprodusent som drev med fleckvieh i Sverige. Det ble mange telefonsamtaler om driftsopplegg, basert på egne ressurser. Drømmen om å være selvforsynt med fôr, slapp ikke taket. Asbjørn gikk i tenkeboksen. Skulle han virkelig bytte ut NRF-dyra med fleckvieh? Var det mulig å si farvel til kraftfôrleverandøren?
- Jeg har erfart at det er vanskelig å utfordre etablerte sannheter, men jeg er sta og vet hva jeg vil, forteller Asbjørn.
Med støtte fra sivilagronom-kona Hanne, og utenlandske kolleger og rådgivere, bestemte han seg for å endre driftsopplegget. Overgangen har gått gradvis. I dag er de fleste dyra reinrasa fleckvieh, og prøving og feiling har ført til at Asbjørn har funnet en egenprodusert fôrrasjon som fungerer. Han kjøper semin fra tyske Bayern Genetics og får tett oppfølging fra en østerriksk rådgiver i samme selskap, opptil flere ganger i uka. Opp gjennom åra har det blitt