For cirka ti år siden fant DN ut at de ville vie større plass til en bredere samfunnsdebatt. Del i dette var at vitenskapsfolk skulle inviteres til å formidle sin kunnskap om aktuelle temaer. Siden da har Ivarsen holdt kurs for forskere.
- Vi kaller det kurs internt, men det er egentlig en enkel ABC om hva vi vil ha og ikke vil ha. Forskere er kunnskapsrike folk. De er vant til å klare vanskelige ting. Å skrive i avisa er ikke vanskelig, men de trenger litt førstehjelp, sier han.
Les Forskerforums reportasje om forskere med faste spalter: - Det er morsomt når Dagsnytt 18 plukker opp vinklingen min
Dropp metoden
Internt og blant DNs faste skribenter kalles den enkle ABC-en bare Ivarsens metode:
- Hovedpoenget først. Si én ting om gangen. Si det i korte setninger.
Men det finnes også enkelte ting en avis ikke vil ha fra akademikeren:
- Fra forskeren kan det metodiske være det viktigste og grunnlaget for publisering i et vitenskapelig tidsskrift. For avisleseren er det uinteressant. Det må være selve funnet, og saken, som skal fange oppmerksomheten, ikke metoden, sier han og legger til:
- Metoden skal de fortelle fagfellene om, selve funnet skal de fortelle allmennheten om.
Aktualitet!
For dem som ønsker å kaste seg inn i debatten, lønner det seg å være rask på labben.
- Vi vet hvem som har kunnskap på et felt, og hvem som snur seg rundt og skriver raskt, kan Ivarsen avsløre.
Ifølge debattredaktøren er det to ting som gjelder for å bli lest. Det enkleste er å vente til sitt felt kommer «seilende forbi».
- En kronikk som belyser noe vi alle er opptatt av nå, vil bli godt lest. Det handler om å hive seg på et aktuelt tema, der du har unik kunnskap, og så skrive om det kjapt, sier han.
«Hold deg unna torsk og lev lenge!»
Alternativt kan du stå for agendaen selv.
- Da er det typisk noe som er så oppsiktsvekkende at det setter dagsordenen. For eksempel «Gulrot er ikke så sunt allikevel, sier ernæringsforskeren».
Innlegget bør heller ikke komme en dag for seint.
- Skal du i tillegg ha høy aktualitet, må du time det til et tidspunkt da mange er opptatt av det. Idet årets skreisesong er her, og skreien har kommet i alle fiskedisker og på alle middagsbord, da vil mange lese kronikken fra ernæringsforskeren som sier «Hold deg unna torsk og lev lenge!».
- Skriv alene
- Hvis man som forsker ønsker å være litt mer synlig i media: Har du noen tips?
- Formidle faget ditt. Gå i debatt med dem som kan trenge faglig innsikt på feltet. I politikk og samfunnsdebatt ser vi en bråte med emner som med fordel kunne blitt korrigert av folk med faglig innsikt.
Et siste råd til slutt:
- Skriv alene. Da blir språket og budskapet klarere. Retningen blir mindre tydelig når flere skal få inn hver sin lille kjepphest. Det er min erfaring.
Image-text:
- Hovedpoenget først. Si én ting om gangen. Si det i korte setninger, sier debattredaktør Vidar Ivarsen. Foto: privat
