Fagpressenytt

Skisesongen er så vidt i gang etter den siste ukas snøfall. Men det er ennå ikke kjørt noen spor, og mørke kvister bryter seg opp gjennom snøen hist og pist. Vi går og går. Innover i mørket. Følger stikke etter stikke til vi blir litt tullete i hodet. Og plutselig lyser hundrevis av øyne mot oss.
Men det er ikke fantasien som spiller oss et puss. Snøen er nedtrampet, og vi står ansikt til ansikt med flere hundre levende dyr.
- Reinsdyr? spør Ragnhild undrende.
Vi står helt stille. Det gjør ikke reinsdyra, som begynner å løpe bortover i snøen. Det eneste vi hører, er lyden av hundrevis av klover som tramper mot underlaget. De passerer i en halvsirkel rundt oss på 10-15 meters hold. Det er nesten som å stå midt inne i en afrikansk gnuflokk.
- Dette er rått, sier Robert entusiastisk.

MOBILFRI
Det er begynnelsen av desember. Jeg har invitert to gode venner, Robert og Ragnhild, og min bror, Kristoffer, med på en uforglemmelig adventstur. Det var i hvert fall slik jeg solgte det inn, for å lokke dem til å ta den lange kjøreturen fra Kongsberg.
Vi har peilet inn GPS-ene mot Vestfjellhytta i Langsua nasjonalpark. Det varierte fjellområdet mellom Gausdal og Valdres havner ofte litt i skyggen av Jotunheimen, Dovre og Rondane lenger nord. Det er det ingen grunn til. På denne tiden av året er det ikke mange på fjellet, og vi regner med å få hytta helt for oss selv.
Lyskjeglene fra de fire hodelyktene sveiper hit og dit og sikter seg inn på stadig nye stolper som markerer hvor den merkede skiløypa pleier å gå. Plutselig bryter Robert stillheten.
- Nei, jeg glemte telefonen i bilen.
Vi har allerede gått over en kilometer uten spor, og det er uaktuelt å gå tilbake til bilen.
- Jaja, da blir det en mobilfri helg.

LYS I VINDU