Magasinet for fagorganiserte
21.06.2018
Ute på en holme i Trøndelag sankes det tang og tare. Det er framtidige kokker og servitører som lærer å bruke alternative grønnsaker i matlagingen. For havet er et enormt spiskammer som vi bare har utnyttet en brøkdel av.
FRØYA: Det blåser frisk bris med kuling i kastene. Men det stopper ikke elever og lærere ved Guri Kunna videregående skole fra å ta seg et bad i havet utenfor Frøya, ytterst på trøndelagskysten. Det er ikke direkte varmt i vannet, kanskje 10 grader. Men iført tørrdrakter og med sko på beina vasser restaurant- og matfag-elevene rundt i fjæra. De samler inn ulike arter tang og tare i flomålet. Noen svømmer over til andre skjær og plukker med seg ting de vil bruke i matlagingen etterpå.
Dette er en del av undervisningen ved skolen, som ligger midt i det matfatet norskekysten er. Med tre fiskeoppdrettsaktører på Frøya og Hitra, har skolen fått til et godt samarbeid om både leveranser av fiskeråvarer til skolen og praksisplasser for elevene. Også en villsaufarm på Frøya samarbeider de med.
Lærene har vært på studietur til Sør-Korea der tang og tare er veldig vanlige ingredienser i kostholdet. Hjemme på Frøya eksperimenterer de fram nye oppskrifter sammen med elevene. En marinbiolog ved skolen trår til og bistår med å finne egnede planter og dyr som kan tilberedes til mat.
Den blå planeten
Det var vel ikke før det ikoniske bildet av jorda fra Apollo-ferden, at vi innså at vi lever på en blå planet. Hele 70 prosent av jorda er dekket av vann. Og de salte verdenshavene utgjør en veldig stor del av det.
Men hele 90 prosent av det store blå havet er ennå ikke utnyttet av mennesker. Det kan bli den nye ressursen for vår langstrakte sjønasjon, og redde verdens befolkning fra hungersnød.
For havet er en av de rikeste ressursene vi har i Norge, som har verdens nest lengste kystlinje, etter Canada. Hele 103.000 kilometer måler norskekysten, når alle fjorder er målt opp og alle øyer er regnet med. Det er to og en halv ganger rundt ekvator. Dessuten var det forutseende politikere som på 1970-tallet sikret oss 200 milsgrensen, og dermed femdobletNorges areal.
Stor
Les opprinnelig artikkelDette er en del av undervisningen ved skolen, som ligger midt i det matfatet norskekysten er. Med tre fiskeoppdrettsaktører på Frøya og Hitra, har skolen fått til et godt samarbeid om både leveranser av fiskeråvarer til skolen og praksisplasser for elevene. Også en villsaufarm på Frøya samarbeider de med.
Lærene har vært på studietur til Sør-Korea der tang og tare er veldig vanlige ingredienser i kostholdet. Hjemme på Frøya eksperimenterer de fram nye oppskrifter sammen med elevene. En marinbiolog ved skolen trår til og bistår med å finne egnede planter og dyr som kan tilberedes til mat.
Den blå planeten
Det var vel ikke før det ikoniske bildet av jorda fra Apollo-ferden, at vi innså at vi lever på en blå planet. Hele 70 prosent av jorda er dekket av vann. Og de salte verdenshavene utgjør en veldig stor del av det.
Men hele 90 prosent av det store blå havet er ennå ikke utnyttet av mennesker. Det kan bli den nye ressursen for vår langstrakte sjønasjon, og redde verdens befolkning fra hungersnød.
For havet er en av de rikeste ressursene vi har i Norge, som har verdens nest lengste kystlinje, etter Canada. Hele 103.000 kilometer måler norskekysten, når alle fjorder er målt opp og alle øyer er regnet med. Det er to og en halv ganger rundt ekvator. Dessuten var det forutseende politikere som på 1970-tallet sikret oss 200 milsgrensen, og dermed femdobletNorges areal.
Stor
