Fødeår 1948 betyr at man i 2018 runder 70 og har nådd pensjonsalderen i det norske universitetssystemet. Harriet Bjerrum Nielsen, professor i pedagogikk og kjønnsforskning og mangeårig leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, er blitt professor emerita. Noe som er foranledningen til dette intervjuet.
Å være født i 1948 i en velferdsstat i støpeskjeen, betyr også at man har levd en revolusjon. Familie- og arbeidsliv, the work-life-balance, som det kalles i sosiologisk teori, er endret fundamentalt.
Harriet Bjerrum Nielsen er ekte 68'er. Hun har gått sine mil i demonstrasjonstog, bodd i kollektiv, lest Marx og sympatisert med den politiske venstresiden. Å forstå sosial og kulturell endring har også vært viktig gjennom hennes fem tiår som forsker. Hun har vært opptatt av hva som beveger samfunnet og menneskene i det.
- Forholdet mellom kollektive strukturer og det personlige og psykologiske har jeg terpet på hele mitt liv. Vi må forstå at også det psykologiske, individers ståsted og oppfatninger, er et uttrykk for det samfunnsmessige. Men på en annen måte og på et annet nivå.
- Individuelle livsvalg kan ikke reduseres til eller utelukkende beskrives basert på makt og strukturer. Du må også ha tak i begjær, i lyst, i angst, i ubehag og avsky, i hele den emosjonelle side i livshistoriens detaljer, understreker hun.
Forstå paradoksene
Det er ikke det enkelte individs skjebne Harriet Bjerrum Nielsen er opptatt av, det er mønstrene på tvers av enkeltindividers valg. Mønstre hun mener kan fremkalles ved å rette oppmerksomheten mot det hun kaller mellomfeltet, møtestedet mellom individuelle situasjoner og kulturelle kontekster.
- Det er vanskelig å beskrive dette skjæringspunktet. Men av og til finner man gode formuleringer, for eksempel den amerikanske antropologen Michelle Rosaldo som skrev at: «Kulturen er ikke det personlige forstørret og det personlige er ikke kulturen i miniatyr.» Dette er en kompleksitet jeg prøver å holde fast ved.
- Jeg blir irritert på psykologer som beskriver menneskers reaksjoner som universelle eller fullstendige unike. Men også på sosiologer som kun ser mennesker som refleksjoner av strukturer. Jeg prøver å holde begge typer reduksjonisme på avstand.
- Jeg tenker at vår lyst og begjær formes veldig tidlig i våre livshistorier.
- Mener du dette er et perspektiv som er særlig godt egnet til å forstå paradokser i samfunn som beskrives som likestilte, men der menn og kvinner fortsatt gjør kjønnstradisjonelle valg?
Å forstå sosial og kulturell endring har vært viktig gjennom Harriet Bjerrum Nielsens fem tiår som forsker. Foto: Privat.
- Absolutt, for å bruke et eksempel knyttet til #metoo, nemlig at noen kvinner blir tiltrukket av menn med makt. Ikke det at jeg mener det forklarer maktmisbruk, slett ikke. Men det er kvinner som tiltrekkes av menn med status og makt. Du har de som tenker beregnende; hvis jeg ligger med han nå så er det bra for karrieren. Men det er også de som tenker sånn; det er ikke det at han er en berømt regissør som er poenget, men jeg blir bare så tent på han.
- Jeg tenker at vår lyst og begjær formes veldig tidlig i våre livshistorier, litt avhengig av hvordan det er i d
