Det var i desemberskjæringa de fikk det påvist. Karene i Horvereid Samdrift hadde leid inn klauvskjærer Børge Eide til å pynte på damene i fjøset. Men det var noe som ikke stemte. Flere av melkekyrne viste tegn til sykdom i hudområdet rundt klauvspalten.
- Jeg hadde akkurat vært på oppdateringskurs gjennom Norsk Klauvskjærerlag og lært mer om hvordan vi påviser digital dermatitt. Og tror du ikke jeg finner det, på den første klauvskjæringa etter kurset, sier Børge Eide.
- Hadde det ikke vært for det kurset, er det ikke sikkert at vi hadde hatt digital dermatitt i besetninga, skjemter Jonn Ove Volden.
Men sykdommen har vist seg å ikke være en spøk for Volden og samdriftspartneren Ørjan Hultgreen. Til tross for regelmessige klauvskjæringer, som anbefales etter en påvist smitte, har de ikke klart å få en smittefri besetning.
- Vi føler at vi har gjort mye riktig. Derfor er det ekstra kjedelig at vi nettopp fikk påvist nye tilfeller på kyr som ikke har hatt det tidligere, sier Volden.
FORTSATT 30 PROSENT MED DDDigital dermatitt er en smittsom hudbetennelse som gir erosjoner og sirkulære sår i klauvspalten og opp mot biklauvene. Det er bakterien Treponema som antas å være hovedårsaken til sykdommen, men ugunstige miljøfaktorer spiller også en viktig rolle.
- Kyr som står i gangarealer med urin og avføring, og det individuelle immunforsvaret til kua, spiller inn om dyra får det eller ikke, sier veterinær Rannveig Farestveit.
Hun har hatt tett oppfølging av behandlingen på besetninga på Horvereid, etter at klauvskjæreren påviste smitten.
- Vi har satt i gang tiltak for å stoppe og begrense smitten. Vi har fulgt et behandlingsprogram som anbefales av produsenten av klauvpleieproduktene, forteller Farestveit.
Men etter utallige behandlinger og tre klauvskjæringer ligger smitteprosenten fortsatt på 30 prosent i besetninga.
- Det er ulike grader av digital dermatitt. Heldigvis har ikke denne besetninga den mest alvorlige graden. Vi ser også at flere av kyrne som har hatt begynnende tegn
