Men han hadde en bekymringsmelding fra fire overleger til sykehusledelsen. Ett år seinere sendte SVT tre timeslange dokumentarer om hvordan stjernelegen Paolo Macchiarini hadde utført eksperimentell kirurgi på pasienter. Stamcelleforskeren opererte inn plastrør i pasienters strupe, og kledde rørene med stamceller hentet fra pasientene. Han beskrev siden de eksperimentelle operasjonene som forskningsmessige og kliniske suksesser, mens de i virkeligheten endte i fiasko. I dag lever bare én av pasientene, men hun har trolig verdensrekord i lengste opphold på intensivavdeling.
- Artiklene Macchiarini har publisert, står fortsatt, og det er bare medias oppmerksomhet som hindrer andre fra å prøve å gjøre som Macchiarini, sier journalisten.
Æreskultur ga systemsvikt
- Det er en åpenbar skjevhet når ledelsen ved KI skal undersøke sine egne stjerneforskere, sier Lindquist til Uniforum.
Lindquist mener at det er flere faktorer som virker sammen, og som gjør det vanskelig å oppdage forskningsfusk.
- Det finnes en hederskultur i forskningen. Man stoler på hverandre, og ber ikke om beviser eller om å få se rådataene. Alle medforfattere er eksperter på hver sine områder, uten at de skjønner hverandres arbeider. Det er et problem at det er så lite transparens, sier Lindquist, som mener at problemet er enda større i kirurgisk forskning.
- Det er en alvorlig jobb, med alvorlige konsekvenser, dermed oppstår en kollegialitet og en refleks for å beskytte hverandre, akkurat som i politiet. Samtidig er det kollegaer som skal overvåke kollegaer, fordi pasientsikkerheten begrenser hvem som har innsyn i viktige beslutninger.
Truet varslerne
Da Lindquist begynte å undersøke saken, møtte han fire overleger som var for redde til å uttale seg til media. De hadde vært med på operasjonene på KI, tre av dem var også medforfattere i artiklene de anmeldte. Derfo