AddToAny

Hagebyen i fortid og fremtid

De norske hagebyene er blitt stadig mer populære. «Hvis et ungt arkitektkontor hadde tegnet Lille Tøyen Hageby i dag, så hadde arkitekter villet flytte dit» sa Arild Eriksen nylig til Arkitektnytt.
Den ofte klassiske arkitekturen, nabolagsfølelsen og de grønne idealene trekkes gjerne frem som de mest attraktive kvalitetene.

- Det som skiller hagebyene fra annen suburbia er at det var en gjennomtenkt og helhetlig tanke, der boligene hang sammen med andre funksjoner som næring, skole, idrettsanlegg. Man ville skape et byaktig nabolag, samtidig som det skulle være landlig, sier Even Smith Wergeland, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

I boka «Norwegian Garden Cities» undersøker Wergeland historien og arven til norske hagebyer. Med undertittelen «Yesterday, Today - and Tomorrow?» prøver boka også å gi en pekepinn til hvordan hagebyer kan utformes i fremtiden.

Idéen om hagebyen oppstod i England på slutten av 1800-tallet, som en reaksjon mot utviklingen i datidens byer, som var trangbodde og hadde dårlig velferd. Man så ingen løsninger inni byen, og ville derfor flytte boligene ut, forklarer Wergeland.

Skuffet fra begynnelsen

Et skuffende aspekt ved hagebybevegelsen, både i England og Norge, var at den allerede i begynnelsen ikke klarte å nå fram til dem den opprinnelig ville hjelpe, nemlig de helt på bunnen.

- Man prøvde å finne nye finansieringsmodeller, men det lyktes ikke, det ble for dyrt. Selv et sted som Lille Tøyen hageby, som jo er kjent som en arbeiderklassehageby, var det bare 8-10 prosent av de som opprinnelig bodde

Les mer

Flere saker fra Arkitektnytt

Torsdag 9. mars vil takbaren på Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo fylles for å markere en milepæl for norske arkitekturblader. Da feires sammenslåingen av Arkitektur-N og Arkitektnytt til papirmagasinet og nettstedet Arkitektur.
Arkitektnytt 02.03.2023
The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole nominert til Årets Trebyggeri 2022.
Arkitektnytt 02.03.2023
Ja, jeg er «modernist» - hvis det er den rette betegnelsen for en som lar seg begeistre av god moderne design og arkitektur, skriver arkitekt Kim Skaara.
Arkitektnytt 01.03.2023
Innen 31. mars kan man nominere prosjekter til OAFs arkitekturpris 2023.
Arkitektnytt 01.03.2023
Skal Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) favne flere, må styret arbeide med å utvikle en organisasjonskultur som appellerer mer til unge medlemmer.
Arkitektnytt 28.02.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt