AddToAny

Hagebyen i fortid og fremtid

De norske hagebyene er blitt stadig mer populære. «Hvis et ungt arkitektkontor hadde tegnet Lille Tøyen Hageby i dag, så hadde arkitekter villet flytte dit» sa Arild Eriksen nylig til Arkitektnytt.
Den ofte klassiske arkitekturen, nabolagsfølelsen og de grønne idealene trekkes gjerne frem som de mest attraktive kvalitetene.

- Det som skiller hagebyene fra annen suburbia er at det var en gjennomtenkt og helhetlig tanke, der boligene hang sammen med andre funksjoner som næring, skole, idrettsanlegg. Man ville skape et byaktig nabolag, samtidig som det skulle være landlig, sier Even Smith Wergeland, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

I boka «Norwegian Garden Cities» undersøker Wergeland historien og arven til norske hagebyer. Med undertittelen «Yesterday, Today - and Tomorrow?» prøver boka også å gi en pekepinn til hvordan hagebyer kan utformes i fremtiden.

Idéen om hagebyen oppstod i England på slutten av 1800-tallet, som en reaksjon mot utviklingen i datidens byer, som var trangbodde og hadde dårlig velferd. Man så ingen løsninger inni byen, og ville derfor flytte boligene ut, forklarer Wergeland.

Skuffet fra begynnelsen

Et skuffende aspekt ved hagebybevegelsen, både i England og Norge, var at den allerede i begynnelsen ikke klarte å nå fram til dem den opprinnelig ville hjelpe, nemlig de helt på bunnen.

- Man prøvde å finne nye finansieringsmodeller, men det lyktes ikke, det ble for dyrt. Selv et sted som Lille Tøyen hageby, som jo er kjent som en arbeiderklassehageby, var det bare 8-10 prosent av de som opprinnelig bodde

Les mer

Flere saker fra Arkitektnytt

Det er i år 40 år siden Afag - Arkitektenes fagforbund - ble stiftet. Torsdag 1. desember samlet det nå godt voksne fagforbundet medlemmer, tillitsvalgte og kolleger i bransjen til feiring i Dogas transformatorhall i Oslo.
Arkitektnytt 02.12.2022
I fremtidens regjeringskvartal vil du som forbipasserende kunne kikke inn gjennom glassfasaden i det store pyramideformede adkomstrommet i den nye A-blokka og skimte en samisk kvinne.
Arkitektnytt 02.12.2022
Det er for tiden pris-bonanza i Arkitektur-Norge. Torsdag ettermiddag var det betongbransjen som delte ut Betongtavlen 2022.
Arkitektnytt 01.12.2022
Kontoret skal gjøre den gamle Osram-tomten til Drammens «grønne visittkort».
Arkitektnytt 01.12.2022
I mange år har pissoaret i Stensparken i Oslo, kjent blant annet som Kjærlighetskarusellen, forfalt.
Arkitektnytt 01.12.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt