Fysioterapeuten
10.05.2023
Frida Cathrine Jensen Mentzoni, fysioterapeut, MS.c., Lovisenberg Diakonale sykehus. fridacm@gmail.com. Tobba T. Sudmann, fysioterapeut, Ph.D., professor i folkehelse, Høgskulen på Vestlandet (HVL). Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3. januar 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt.
... Artikkelen baseres på en studie godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), saksnr. 44507. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn: Kvinner, hjertesykdom og hjerterehabilitering
Hjertesykdom er en av de hyppigste årsakene til for tidlig død og redusert livskvalitet for norske kvinner (1). Forekomst av hjerte- og karsykdom, risikofaktorer og symptomer er forskjellig mellom kvinner og menn. Kvinners forløp kan være annerledes enn menns (2). Kvinners hjertehelse henger tett sammen med biologiske og sosiokulturelle kjønnsforskjeller, slik at kvinner risikerer å tape flere friske år til hjertesykdom enn det menn gjør. Kvinner er ofte underrepresentert i forskning på hjertesykdom og -behandling, i tillegg er kjønnsforskjeller fremdeles uutforsket (3,4). Resultater fra studier utført på hjertesyke menn overføres til hjertesyke kvinner, på tross av at kvinner kan ha andre behov og respondere annerledes på samme behandlingen som menn får. Dette skaper en kjønnet skjevhet i kunnskapsgrunnlaget som videreføres i utdanningsløpene for helsepersonell, inkludert fysioterapeuter (5). Fysioterapeutenes kjønnsblindhet (6) kan medføre at deres tilbud til hjertesyke kvinner ikke blir tilpasset kvinnenes behov.
Hjerterehabilitering er et veldokumentert behandlingstiltak etter hjertesykdom, der trening er en viktig komponent (7). Fysioterapeuter er ofte medvirkende til eller ansvarlig for treningen. Effekt av hjerterehabilitering er sannsynligvis ikke direkte knyttet til kjønn, likevel henvises og deltar færre kvinner enn menn (7,8). Vi vet ikke hvorfor det er slik, utover at kjønn og sosiokulturelle faktorer spiller inn i perioden fra symptomstart, via diagnostisering og behandling, til gjenopptatt hverdagsliv. Kvinners veier fra symptomer til riktig diagnose og behandling kan derfor karakteriseres som «omveier», sammenlignet med menns muligheter til å finne «snarveier» til riktig behandling. Denne artikkelen vil vise og diskutere hvordan fysioterapeuter kan bidra til at forløpet etter en hjertehendelse/sykdom blir bedre tilpasset kvinners behov.
Teoretisk perspektiv: Kjønn og helse er noe vi gjør mer enn noe vi har
Denne studien bygger på en handlingsorientert forståelse av kjønn og av helse. Kjønn sees som noe vi gjør, og vår biologi som plastisk og adaptiv (9). Helse forståes her som ressursmobilisering (10) og meningsfull sosial praksis (11), slik at vi har mer enn individuell kunnskap, erfaring og kroppslig kapasitet å spille på. Et alminnelig hverdagsliv inneholder forhandling og kommunikasjon med omgivelsene, og kjønn er en viktig forskjell som utgjør en forskjell når det gjelder helse og sykdom, og tilgang til helsetjenester (12,13).
Hanne Haavind (14) foreslår at i møte med nye empiriske felt skal vi spørre «Hvor er kjønn?» og «Hva gjør kjønn?». Disse spørsmålene hjelper oss å se vårt kjente empiriske felt med nye blikk - vi skaper en de-familiarisering. Vi følger kjønn som biologi, som identitet, som kulturelle symboler og som sosial struktur (15:4) når vi leter etter svar på hva kvinner gjør på veien fra hjertesykdom tilba
© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
ke til hverdagslivet. De fire dimensjonene ved kjønn blir analytiske nøkler (16) for å forstå og lære mer om hvordan kvinner forholder seg til egen helse og hjertesykdom. Det gir samtidig innsikt i på hvilke måter fysioterapeuter er til stede i dette landskapet, og hvordan de kan påvirke det som skjer.Metodisk tilnærming og forskningsdesign
Dette er en casestudie, forankret i et fortolkende handlingsparadigme (14,16-17) kalt advocay/participatory' paradigme, med kvalitative forskningstrategier og -metoder (18). Tolv deltakere, aldersspenn 40-84, ble rekruttert gjennom snøballmetode (19) i eksisterende hjerterehabiliteringsnettverk. Deltakerne er strategisk utvalgt for å sikre bredde og dybde i erfaringsgrunnlaget. Alle kvinnene har gjennomgått hjertesykdom med/uten hjerteoperasjon. Kvinner som ikke kunne norsk eller engelsk, eller ikke forsto informasjonsskrivet og kunne samtykke til deltagelse, fikk ikke anledning til å delta. Materialet består av tre fokusgruppeintervjuer (se tabell 1) og tre individuelle intervjuer (se tabell 2) med til sammen 12 kvinner. Deltaker Liv og Nina hadde ikke deltatt aktivt på hjerterehabilitering.
Gruppediskusjoner produserer et annet materiale enn individuelle intervjuer (20). Dette ble tydelig i studien vår, der deltakerne fikk nye ideer av å høre på og kommentere hverandres historier. Noen deltakere foretrekker små grupper for å fortelle om vanskelige tema (21), mens andre foretrekker enkeltintervjuer. I denne studien ble de fordelt etter ønske. Forsker fikk dobbeltrolle i gruppesamtaler, observatør og deltaker på en gang (22). Kvinnene fikk skriftlig forespørsel om deltakelse, og informasjonen ble gjentatt muntlig, før skriftlig samtykke til deltakelse ble gitt. Studien er godkjent av REK (44507).
Førsteforfatter har gjennomført intervjuer og fokusgrupper, og lydopptak ble transkribert på normalisert bokmål. Andreforfatter har lest alle transkripsjoner. Materialet ble gjennomgått på tvers av intervjuer og fokusgrupper, og på langs (enkeltintervju/gruppe) for å for å finne kjønnede betydninger, gjennomgående tema, tausheter, og paradigmatiske eksempler (14,16). Analysene siktet mot å identifisere hva kjønn gjør, og hvordan, hvorfor og når kjønn blir gjort relevant eller ignorert (16). Forfatterne har gjennomgått materialet individuelt og sammen. Kunnskapsbidrag fra studien presenteres som fire ulike (om)veier fra hjertesykdom tilbake til hverdagsliv.
Funn: Fire omveier for kvinnehjerter
Fra symptom til behandling
Mange av kvinnene fortalte at de trodde ikke de kunne få hjertesykdom, og at de trodde plagene var ufarlige. Anne sa: «Tanken på at det kunne være noe med hjertet - den slo meg ikke en gang.» Selv med brystsmerter og stråling i venstre arm, koblet de ikke at det var hjertesykdom. Kvinnene oppdaget sitt hjerte og sin hjertesykdom via omveier som utmattel
Gå til medietHjertesykdom er en av de hyppigste årsakene til for tidlig død og redusert livskvalitet for norske kvinner (1). Forekomst av hjerte- og karsykdom, risikofaktorer og symptomer er forskjellig mellom kvinner og menn. Kvinners forløp kan være annerledes enn menns (2). Kvinners hjertehelse henger tett sammen med biologiske og sosiokulturelle kjønnsforskjeller, slik at kvinner risikerer å tape flere friske år til hjertesykdom enn det menn gjør. Kvinner er ofte underrepresentert i forskning på hjertesykdom og -behandling, i tillegg er kjønnsforskjeller fremdeles uutforsket (3,4). Resultater fra studier utført på hjertesyke menn overføres til hjertesyke kvinner, på tross av at kvinner kan ha andre behov og respondere annerledes på samme behandlingen som menn får. Dette skaper en kjønnet skjevhet i kunnskapsgrunnlaget som videreføres i utdanningsløpene for helsepersonell, inkludert fysioterapeuter (5). Fysioterapeutenes kjønnsblindhet (6) kan medføre at deres tilbud til hjertesyke kvinner ikke blir tilpasset kvinnenes behov.
Hjerterehabilitering er et veldokumentert behandlingstiltak etter hjertesykdom, der trening er en viktig komponent (7). Fysioterapeuter er ofte medvirkende til eller ansvarlig for treningen. Effekt av hjerterehabilitering er sannsynligvis ikke direkte knyttet til kjønn, likevel henvises og deltar færre kvinner enn menn (7,8). Vi vet ikke hvorfor det er slik, utover at kjønn og sosiokulturelle faktorer spiller inn i perioden fra symptomstart, via diagnostisering og behandling, til gjenopptatt hverdagsliv. Kvinners veier fra symptomer til riktig diagnose og behandling kan derfor karakteriseres som «omveier», sammenlignet med menns muligheter til å finne «snarveier» til riktig behandling. Denne artikkelen vil vise og diskutere hvordan fysioterapeuter kan bidra til at forløpet etter en hjertehendelse/sykdom blir bedre tilpasset kvinners behov.
Teoretisk perspektiv: Kjønn og helse er noe vi gjør mer enn noe vi har
Denne studien bygger på en handlingsorientert forståelse av kjønn og av helse. Kjønn sees som noe vi gjør, og vår biologi som plastisk og adaptiv (9). Helse forståes her som ressursmobilisering (10) og meningsfull sosial praksis (11), slik at vi har mer enn individuell kunnskap, erfaring og kroppslig kapasitet å spille på. Et alminnelig hverdagsliv inneholder forhandling og kommunikasjon med omgivelsene, og kjønn er en viktig forskjell som utgjør en forskjell når det gjelder helse og sykdom, og tilgang til helsetjenester (12,13).
Hanne Haavind (14) foreslår at i møte med nye empiriske felt skal vi spørre «Hvor er kjønn?» og «Hva gjør kjønn?». Disse spørsmålene hjelper oss å se vårt kjente empiriske felt med nye blikk - vi skaper en de-familiarisering. Vi følger kjønn som biologi, som identitet, som kulturelle symboler og som sosial struktur (15:4) når vi leter etter svar på hva kvinner gjør på veien fra hjertesykdom tilba
© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
ke til hverdagslivet. De fire dimensjonene ved kjønn blir analytiske nøkler (16) for å forstå og lære mer om hvordan kvinner forholder seg til egen helse og hjertesykdom. Det gir samtidig innsikt i på hvilke måter fysioterapeuter er til stede i dette landskapet, og hvordan de kan påvirke det som skjer.Metodisk tilnærming og forskningsdesign
Dette er en casestudie, forankret i et fortolkende handlingsparadigme (14,16-17) kalt advocay/participatory' paradigme, med kvalitative forskningstrategier og -metoder (18). Tolv deltakere, aldersspenn 40-84, ble rekruttert gjennom snøballmetode (19) i eksisterende hjerterehabiliteringsnettverk. Deltakerne er strategisk utvalgt for å sikre bredde og dybde i erfaringsgrunnlaget. Alle kvinnene har gjennomgått hjertesykdom med/uten hjerteoperasjon. Kvinner som ikke kunne norsk eller engelsk, eller ikke forsto informasjonsskrivet og kunne samtykke til deltagelse, fikk ikke anledning til å delta. Materialet består av tre fokusgruppeintervjuer (se tabell 1) og tre individuelle intervjuer (se tabell 2) med til sammen 12 kvinner. Deltaker Liv og Nina hadde ikke deltatt aktivt på hjerterehabilitering.
Gruppediskusjoner produserer et annet materiale enn individuelle intervjuer (20). Dette ble tydelig i studien vår, der deltakerne fikk nye ideer av å høre på og kommentere hverandres historier. Noen deltakere foretrekker små grupper for å fortelle om vanskelige tema (21), mens andre foretrekker enkeltintervjuer. I denne studien ble de fordelt etter ønske. Forsker fikk dobbeltrolle i gruppesamtaler, observatør og deltaker på en gang (22). Kvinnene fikk skriftlig forespørsel om deltakelse, og informasjonen ble gjentatt muntlig, før skriftlig samtykke til deltakelse ble gitt. Studien er godkjent av REK (44507).
Førsteforfatter har gjennomført intervjuer og fokusgrupper, og lydopptak ble transkribert på normalisert bokmål. Andreforfatter har lest alle transkripsjoner. Materialet ble gjennomgått på tvers av intervjuer og fokusgrupper, og på langs (enkeltintervju/gruppe) for å for å finne kjønnede betydninger, gjennomgående tema, tausheter, og paradigmatiske eksempler (14,16). Analysene siktet mot å identifisere hva kjønn gjør, og hvordan, hvorfor og når kjønn blir gjort relevant eller ignorert (16). Forfatterne har gjennomgått materialet individuelt og sammen. Kunnskapsbidrag fra studien presenteres som fire ulike (om)veier fra hjertesykdom tilbake til hverdagsliv.
Funn: Fire omveier for kvinnehjerter
Fra symptom til behandling
Mange av kvinnene fortalte at de trodde ikke de kunne få hjertesykdom, og at de trodde plagene var ufarlige. Anne sa: «Tanken på at det kunne være noe med hjertet - den slo meg ikke en gang.» Selv med brystsmerter og stråling i venstre arm, koblet de ikke at det var hjertesykdom. Kvinnene oppdaget sitt hjerte og sin hjertesykdom via omveier som utmattel
