Sammendrag
Bakgrunn: Hjertesykdom er vanlig dødsårsak for kvinner i Norge. Manglende søkelys på kjønnsforskjeller fører til underdiagnostisering og dårligere prognose. Denne studien undersøker kvinners erfaring med rehabilitering etter en hjertehendelse, og undersøker hvordan fysioterapeuter kan bidra til nytt hverdagsliv.
Metode og materiale: Det empiriske grunnlaget er hentet fra casestudie av hjerterehabiliteringstilbud. Kvinner i alderen 40-80 år ble strategisk utvalgt, ni deltok i fokusgruppeintervjuer (tre personer pr gruppe) og tre ble intervjuet individuelt. Analysen fokuserte spesielt på ulike betydninger av kjønn.
Hovedfunn: Fysioterapeuter møter kvinnene etter hjertesykdommen, og har ansvar for å organisere og gjennomføre hjerterehabilitering. Materialet viser fire (om)veier fra opplevd sykdom til nye hverdager: 1) Fra symptom til behandling, 2) Endringsprosessen, 3) Møtet med helsetjenesten, 4) Veien videre. Fysioterapeutene kan ha en nøkkelrolle når kvinnene re-etablerer forholdet til egen kropp og lager nye hverdagsvaner, men utnytter ikke dette potensialet i rehabiliteringsopplegget.
Konklusjon: Kjønn har betydning for hjertehelse, men betydninger av kjønn er lite integrert i hjerterehabilitering. Kjønnsblindhet skaper unødvendige barrierer for kvinners deltakelse i rehabilitering, og lager omveier for tilfriskning og nye hverdagsliv. Fysioterapeuter kan påvirke drift og organisering av rehabiliteringsopplegg, men griper i liten grad muligheter til å bidra til utjevning av kjønnede (hjerte-)helseforskjeller.
Nøkkelord: Hjerterehabilitering, kvinnehelse, kjønnsbarrierer, fysioterapi, handlingsperspektiv.
Abstract
Aren't hearts gendered? Womens' (de)tours between everyday life and heart disease. An interview study
Background: Heart diseases is a common death cause for women in Norway. Insufficient recognition of gender can lead to underdiagnose and poor outcome. This study inquiries into women's experiences with rehabilitation after heart disease, and how physiotherapists can contribute to the women's new everyday lives.
Material and methods:This is a case study of heart rehabilitation in Norway. Twelve women (40-80 years), strategically selected, participated in to focus group and individual interviews. The analysis focused on the significance of gender.
Findings: Physiotherapists are responsible for organising and running heart rehabilitation. Findings are organized as four detours: 1) from symptom to treatment, 2) the process of change, 3) encounters with health services, 4) moving forward. Physiotherapists have a window of opportunity to guide the women in re-establishing a relationship to their own body and create new everyday habits, but they do not utilise this potential to the full extent in the rehabilitation program.
Conclusion: Gender and heart health are intertwined, but gendered significances are not integrated in heart rehabilitation. Ignoring gender creates barriers for women's participation in rehabilitation and creates detours towards recuperation and everyday living. Physiotherapists can influence organisation and running of rehabilitation programs but have so far not seized this opportunity to reduce gendered health inequality.
Key words: Cardiac rehabilitation; women's health; gendered barriers; physiotherapy; everyday life.
Bakgrunn: Kvinner, hjertesykdom og hjerterehabilitering
Hjertesykdom er en av de hyppigste årsakene til for tidlig død og redusert livskvalitet for norske kvinner (1). Forekomst av hjerte- og karsykdom, risikofaktorer og symptomer er forskjellig mellom kvinner og menn. Kvinners forløp kan være annerledes enn menns (2). Kvinners hjertehelse henger tett sammen med biologiske og sosiokulturelle kjønnsforskjeller, slik at kvinner risikerer å tape flere friske år til hjertesykdom enn det menn gjør. Kvinner er ofte underrepresentert i forskning på hjertesykdom og -behandling, i tillegg er kjønnsforskjeller fremdeles uutforsket (3,4). Resultater fra studier utført på hjertesyke menn overføres til hjertesyke kvinner, på tross av at kvinner kan ha andre behov og respondere annerledes på samme behandlingen som menn får. Dette skaper en kjønnet skjevhet i kunnskapsgrunnlaget som videreføres i utdanningsløpene for helsepersonell, inkludert fysioterapeuter (5). Fysioterapeutenes kjønnsblindhet (6) kan medføre at deres tilbud til hjertesyke kvinner ikke blir tilpasset kvinnenes behov.
Hjerterehabilitering er et veldokumentert behandlingstiltak etter hjertesykdom, der trening er en viktig komponent (7). Fysioterapeuter er ofte medvirkende til eller ansvarlig for treningen. Effekt av hjerterehabilitering er sannsynligvis ikke direkte knyttet til kjønn, likevel henvises og deltar færre kvinner enn menn (7,8). Vi vet ikke hvorfor det er slik, utover at kjønn og sosiokulturelle faktorer spiller inn i perioden fra symptomstart, via diagnostisering og behandling, til gjenopptatt hverdagsliv. Kvinners veier fra symptomer til riktig diagnose og behandling kan derfor karakteriseres som «omveier», sammenlignet med menns muligheter til å finne «snarveier» til riktig behandling. Denne artikkelen vil vise og diskutere hvordan fysioterapeuter kan bidra til at forløpet etter en hjertehendelse/-sykdom blir bedre tilpasset kvinners behov.
Teoretisk perspektiv: Kjønn og helse er noe vi gjør mer enn noe vi har
Denne studien bygger på en handlingsorientert forståelse av kjønn og av helse. Kjønn sees som noe vi gjør, og vår biologi som plastisk og adaptiv (9). Helse forståes her som ressursmobilisering (10) og meningsfull sosial praksis (11), slik at vi har mer enn individuell kunnskap, erfaring og kroppslig kapasitet å spille på. Et alminnelig hverdagsliv inneh
