Fagpressenytt

... Det viser seg at nettstudentene i hovedsak er godt voksne og allerede velutdannede kvinner som jobber hel- eller deltid. Mange bor langt fra campus og har familieforpliktelser. Nettstudiene tiltrekker seg personer i etter- og videreutdanningsmarkedet med et særlig behov for fleksibilitet. De kannibaliserer ikke campusstudier. Til slutt diskuterer vi hva vi selv har lært av prosessen med å utvikle og drifte nettstudier. Vi håper våre erfaringer kan bidra med generell innsikt i den digitale omstillingsprosessen som nå pågår i høyere utdanning. Fenomen som beskrives I dette casestudiet beskriver vi motivet for å etablere nettstudier i økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta, og prosessen med å utvikle og drifte studiene. Til slutt trekker vi fram innsikter vi har høstet, og som har bidratt til nettstudienes suksess i det norske utdanningsmarkedet. Teoretisk forankring Casen er forankret i teorier om utvikling av forretnings(eller undervisnings)modeller på digitale plattformer. Vi trekker fram betydningen av å tilby studentene et godt verdiforslag, og hvordan en organisasjon kan skape merverdier ved å endre forretningsmodell. Til slutt beskriver vi nøkkelressurser og nøkkelprosesser som er nødvendige for å kunne imøtekomme verdiforslaget til målgruppen. Informasjonsgrunnlag Flere metoder er brukt til å samle inn data. Vi har gjort dybdeintervjuer med personer som har vært sentrale i utviklingsprosessen, og vi har fått tilgang til sekundærdata fra studieadministrative systemer. Dessuten har vi distribuert et spørreskjema til 800 studenter som deltok på nettemner i Alta i 2018. Vi mottok 80 svar (ti prosent). INNLEDNING
Det pågår en digital transformasjon i høyere utdanning idet ny undervisningsteknologi skyver institusjonene i en digital retning. Dessuten trekker markedet institusjonene i samme retning ved at stadig flere studenter etterspør fleksible utdanninger. Folk ønsker å studere hva de vil, hvor de vil, og når de har tid. Det er dette behovet for fleksibilitet som nettstudier forsøker å dekke.
Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning slår fast at «Bruken av digital teknologi fører til endringer på omtrent alle områder i det moderne samfunnet og har på kort tid kastet om på spillereglene i ulike bransjer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). Videre påpeker Nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021 at undervisnings- og høyskolesektoren (UH-sektoren) må svare på behovene arbeidslivet har for kunnskap og kompetanse og utvikle studietilbud for livslang læring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Internasjonalt har utviklingen av massive online open courses (såkalte MOOC-kurs) skutt fart. Disse kan på sikt true forretningsmodellen til tradisjonelle universiteter.
I artikkelen beskriver vi sentrale elementer i en digital undervisningsmodell som er utviklet ved Handelshøgskolen UiT Campus Alta. Vi gjengir motivet bak modellen og dens strategiske forankring i organisasjonen. Videre beskriver vi markedsresponsen og utfordringer med å etablere og drifte nettstudier. Deretter diskuterer vi om den digitale modellen kannibaliserer tradisjonelle campusstudier. Til slutt trekker vi fram innsikter som har vokst fram i prosessen med å utvikle og drifte nettstudier. Disse kan være verdifulle også for andre utdanningsinstitusjoner med ambisjoner om å omstille seg til en digital tidsalder.

MOTIVET BAK NETTSTUDIER
En svært stor andel av innbyggerne i Finnmark bor langt fra campus i Alta (cirka 80 prosent). Samfunnsoppdraget til tidligere Høgskolen i Finnmark (1994-2013) var likevel å sørge for kompetanseheving i hele regionen. De ansatte opplevde oppdraget som meningsfullt, og identifiserte seg med det. For å oppfylle misjonen reiste lærerne rundt i distriktet og ga tilbud til studenter som av ulike årsaker ikke kunne komme til campus. Det ble arrangert desentralisert undervisning i Kirkenes, Vadsø og andre tettsteder. Fysiske fagsamlinger ble kombinert med lyd/bilde-samlinger for å redusere reisekostnadene.
Utviklingen av nettstudier startet i 2007. Motivet var det samme som før: å bidra til kompetanseheving i hele regionen. Dette året ble et av de mest etterspurte campusprogrammene (prosjektledelse) med i et forsøk på å teste ut strømming/web-tv. Eksperimentet markerte starten på et nytt leveringsformat for desentral undervisning. Formatet var krevende for IT-avdelingen, men det ga dem nødvendig erfaring og kompetanse på teknologisiden. De første årene var teknologien i stor grad «hjemmesnekret» av en svært engasjert og dedikert ansatt ved IT-avdelingen. Samtidig skaffet faglærerne seg kompetanse på nettpedagogikk. Høgskolen i Finnmark ble imidlertid fusjonert med UiT i 2013. Økonomimiljøet i Finnmark ble nå Campus Alta ved Handelshøgskolen UiT. Etter hvert har Campus Alta fått nye og mer robuste tekniske løsninger (Mediasite). I 2015 ble det bygget et eget studio til innspilling av videoer i lokalene i Alta. Nå trengte ikke lærerne i Alta lenger å reise til UiT i Tromsø for å lage undervisningsvideoer.

STRATEGISK FORANKRING
Gode utviklingsprosesser bør være forankret i organisasjonen - også strategisk. UiT så tidlig behovet for fleksible utdanninger, og i et strategidokument (UiT Strate