Det er slutten av juni, og førsteslåtten er på vei inn fra jordene på den frodige sørdelen av Island. Et par kilometer utenfor Selfoss, som er den største byen på sørsida av øya, med rundt 7 000 innbyggere, bor ekteparet Hrafnhildur Baldursdóttir og Ragnar Finnur Sigurðsson. På hjemgården til Hrafnhildur, Litla-Ármót, driver de melkeproduksjon med 42 årskyr.
- Vi kjøpte besetninga av mine foreldre i 2013. Gården med hus og tilhørende arealer leier vi fortsatt, forteller hun.
UTE ETTER LÆRINGKyrne i fjøset er av den gamle, islandske typen. De kommer i et vidt fargespekter, gjerne med striper, slik man også ser på de norske dølafeene. I størrelse minner de også om de gamle, norske rasene, med en levendevekt på rundt 430 kilo. Ytelsen ligger et lite hakk bak NRF-ens snitt på 7 400 kilo.
- Hos oss melker kyrne 6 800 kilo i snitt. Gjennomsnittsytelsen for landet totalt var på 5 851 kilo i 2015, forteller Hrafnhildur.
Økninga har vært tydelig de siste ti årene, og melkebøndene tror mye av årsaken er større fokus på bedre fôring av dyra.
- Dessuten er den islandske melkebonden generelt mer interessert i å tilegne seg kunnskap enn tidligere. Med tilgang til Internett og mulighet til å reise mer rundt, både innenlands og utenlands, har kunnskapen også blitt mer tilgjengelig, sier de.
Selv har de blant annet vært i Norge for å lære. Etter at begge hadde gjennomført en bachelor i husdyrvitenskap på landbruksuniversitetet i Hvanneyri, reiste de til Ås for å ta master.
- Beg
