Nettverk
17.03.2020
Per Gunnar Salomonsen har siden barndommen elsket å drive med modelltog. Kanskje det er derfor han ble ingeniør i Telenor?
Han har kanskje gått ned i kjelleren, men ting går i aller høyeste grad på skinner hos Per Gunnar Salomonsen i Søgne like utenfor Kristiansand. Mange kjenner ham som Telenor-konserntillitsvalgt gjennom mange år, og nå pensjonist som fortsatt har noen verv i EL og IT - men kanskje ikke alle visste at Salomonsen har vært lokfører på deltid helt siden han var tiåring?For det går så det suser i tog i kjelleren til Salomonsen. Tidvis sier de tut der de går på sine dobbeltspor, både godstoget og det motgående malmtoget, der et EL12-lok trekker på en imponerende mengde vogner. I et annet sett med spor like over, setter et passasjertog ut fra stasjonen.Av og til går de inn i tunneler og over broer, og noen ganger blir de borte, under bakken, i et minutt eller så, før de dukker opp igjen et helt annet sted. Rundt om er også diverse hus, stasjoner, trær, biler og miniatyrmennesker.DOVREGUBBEN. Parkert her og der står også andre tog. For eksempel et eksemplar av «Dovregubben», et legendarisk damplok av den opprinnelige typen 49A. Dovregubben-loket som står utstilt på jernbanemuseet i Hamar er modell 49C, en tyskmodifisert utgave. De to første i Norge var derimot 49A og 49B, sterke som bjørner og raske som bare det - men såpas kompliserte at de fikk en del driftsforstyrrelser. Derfor lot NSB tyske lokomotivingeniører gå gjennom konstruksjonen. Resultatet ble type 49C. Men bare noen av disse ble bygget på grunn av krigen.Etter krigen derimot, så fortsatte togene å gi jernet i de seige bakkene mellom Trondheim og Dombås, over Dovre, helt til 1955. En av dem ble underveis byttet ut med en «Stortysker», også kjent som NSB 63.- Damploket gikk raskere enn dieselloket som overtok. Men de var altfor innviklet med tanke på driftssikkerhet, sier Salomonsen, som forteller at togene etter 55 ble levert til hogging, men at et eksemplar ble bevart og nå står i Hamar.KOBBER-PENGER. Det var for øvrig nettopp «hogging» som finansierte oppblomstringen av Salomonsens hobby, fra han som tiåring ble fascinert av modelljernbane etter å ha sett en annonse i et Donald-blad. På den tiden skiftet folk ut fra et system der det var én varmtvannstank på kjøkken og én på badet, til i stedet å ha en enkelt større varmtvannsbereder i kjelleren, og familien Salomonsen, for øvrig også bosatt i Søgne, var intet unntak.Det betydde at Salomonsen kunne renske de gamle for kobber, og på den tiden kunne du få rundt 4 kroner per kilo hos skraphandleren. Og slik gikk det til at Salomonsen fikk sine første modelltog, selv om de ikke var nøyaktig makne som dem han hadde sett i Donald. Det ble skaffet siden, og går fortsatt på banen i dag.- Jeg fikk skikkelig sansen, sier Salomonsen.«TRYGT ARBEID.» Hobbyen ble etter hvert imidlertid avbrutt av skolegang. Da Salomonse
Les opprinnelig artikkel