Fagpressenytt

D et skal være et politisk mål her i landet at flest mulig skal sikres en trygg økonomi gjennom faste ansettelser. Men én gruppe regnes visst ikke med: frie kunstnere og frie forskere, kreative personer som også betyr et kritisk, intellektuelt potensial til gagn for demokratiet. Det handler om høyt kvalifiserte folk som arbeider langsiktig på ulike felt. I stigende grad lever de på usikre inntekter, for eksempel tidsbegrensede stipender, uten garanti for at disse blir fornyet.

Fra «lønn» til «støtte»
Statsstipendordningen har vært av grunnleggende verdi for de frie kunstnere og forskere som har oppnådd statsstipend. I de siste retningslinjene for ordningen defineres et statsstipend som «en støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning». Hvorfor unngår man ordet lønn og omtaler et statsstipend som «støtte»? Det er i denne sammenheng verdt å minne om at de tidligere kunstnerlønnene alltid er blitt omtalt som «lønn» eller «gasje», altså lønn for arbeid, utført av kvalifiserte, arbeidsføre personer. Et statsstipend hører dessuten hjemme i lønnsregulativet og dreier seg ikke om en form for understøttelse eller trygd.
Siste gang nye statsstipendiater ble foreslått, var 1. januar 2019. Til sammenlikning kan det nevnes at i løpet av fire år som kulturminister utpekte Valgerd Svarstad Haugland 17 statsstipendiater, av dem 6 fra 2004. Etterfølgeren, Trond Giske, utpekte 13 på fire år. Siden er det gått nedover. Nå er bunnen nådd. Ingen ny statsstipendiat er foreslått for årene 2020, 2021, 2022 og 2023. Det er heller ikke foreslått nye fra januar 2024. I 2023 er det kun 11 statsstipendiater igjen. Behovet for ordningen