Fagpressenytt

Jon Lilleland i Atrå i Tinn kommune i Vestfold og Telemark driver med mange ting, fra taksering og ammeku til prosjektering og salg av biovarme. Med vel 1 000 dekar skog langt fra tømmerkaier og kjøpere, måtte han finne nye måter å utnytte skogressursene.
- Her i kraftkommunen Tinn hogger vi under halvparten av den årlige tilveksten, sier han med glød i øynene. - Kommunen gror igjen, og når det er 15 mil til tømmerterminalen hvor massevirket blir eksportert til andre land, så tenkte jeg at noe måtte gjøres. Derfor begynte jeg å søke om biovarmeanlegg allerede i 2007.

TENK STORT
Dagfinn Jaren er skogsjef i Tinn. Han var pådriver for at kommunen skulle inngå en tiårsavtale om å fyre den nå nybygde barneog ungdomsskolen i Atrå med lokal flis. Han så at de eneste to virkelig bærekraftige energikildene er oppdemmet vann og bioflis fra tømmer som ellers hadde blitt kastet fordi transporten ut til markedene hadde blitt for kostbar. Det sies at det hvert år tørker tre millioner kubikkmeter gran i Norge. Hvert år, altså!
Jon Lilleland søkte kunnskap rundt omkring, blant annet i biomasselandet Sverige. Han ville lære «gamet» selv, selv om han også brukte konsulenter.
- Bioenergi handler mye om logistikk, sier han. Du må få til langsiktige avtaler med kunder som ligger så nær at ikke varmen forsvinner i rørgatene. Jo større kunder, jo mer varme, og da kan du tåle litt lengre rørgater.
- Vi ser at mange skogeiere prosjekterer flere anlegg slik Jon har gjort. Han har tre anlegg nå og et til på gang, pluss en ti dekar stor flisterminal som server hele behovet, sier Håvard Midtskogen. Han er biovarmerådgiver i Skogselskapet Oslo og Akershus.
Tinn Bioenergi har til nå investert syv millioner kroner, og har