Nettverk
09.02.2021
Da Neset utenfor Egersund risikerte å stå uten tilfredsstillende internett i løpet av 2022, så de seg nødt til å ta saken i egne hender.
- Der er graveren. Han har sittet mye i minigraver, sier Thor Åge Svanes, primus motor bak organisasjonen «Fiber uti Neset», som har kjempet en seig kamp for å være sikret internett i framtiden - og som til slutt har sett seg nødt til å ta saken i egne hender.
Han peker på en herre fra nabolaget som er på gåtur oppe i veien fra der han bor og vinker. Mannen vinker tilbake og gliser.
På denne plassen kjenner alle alle. Og det siste året har de lagt ned tusenvis av timer for å sikre seg akseptabel internettilgang også fra 2023 og utover.
BREDBÅND = BEBOELIG. I løpet av 2022 har de siste gjenlevende sluttkundene på Telenors kobberbaserte fastnett fått beskjed om at de vi bli hevet ut. Telenor mener løsninger som trådløst bredbånd, bestående av et godt mobilmodem med fastmontert utendørsantenne, vil være en god erstatningsløsning på de fleste steder der det ikke er bygget fiber fordi det ikke er kommersielt lønnsomt.
Neset, med sine cirka 200 godt spredte husstander, er nettopp en slik plass: Telenor og deres konkurrenter mener det ikke er kommersielt lønnsomt å legge fiber her.
Samtidig har de et annet problem: mobildekningen er høyst variabel, og noen steder totalt fraværende.
- Det er haugevis av artikler å lese rundt om i landet, der Telenor stenger fastnettet over en lav sko. De påstår at mobilt bredbånd skal bli så bra. Men de dekningskartene Telenor sitter på, er kun teoretiske. De har ikke rot i virkelige målinger, sier Svanes.
- Dette er et spørsmål om det skal kunne bo folk her i framtida, sier han, og peker på at databruken hos norske forbrukere stadig går opp.
TREIGT MOBILBREDBÅND. Han har mange eksempler fra lokalområdet der de allerede i dag har store problemer med å bruke mobilt internett. En lokal-politiker i området må for eksempel kjøre ens ærend inn til Rådhuset for å koble seg på wifi, slik at han kan laste ned saksdokumenter for å forberede seg til møter.
- Det går jo ikke an å ha det sånn, sier Svanes.
Så er det er heller ikke som om nettilgang i hjemmet har blitt mindre viktig etter at koronaen inntok landet, med medfølgende oppfordringer om å bevege seg minst mulig rundt omkring.
Det er også mange hytter i området, og når folk er på hytta - da sliter de faste innbyggerne med netthastigheten. Svanes plystrer med en nedadgående tone.
- I ferier og helger går hastigheten rett i kjelleren, og blir bortimot ubrukelig i beste sendetid. Totalkapasiteten i 4G kan ikke sammenlignes med ADSL. I mange tilfeller er mobil erstatning et dårligere alte
Les opprinnelig artikkelHan peker på en herre fra nabolaget som er på gåtur oppe i veien fra der han bor og vinker. Mannen vinker tilbake og gliser.
På denne plassen kjenner alle alle. Og det siste året har de lagt ned tusenvis av timer for å sikre seg akseptabel internettilgang også fra 2023 og utover.
BREDBÅND = BEBOELIG. I løpet av 2022 har de siste gjenlevende sluttkundene på Telenors kobberbaserte fastnett fått beskjed om at de vi bli hevet ut. Telenor mener løsninger som trådløst bredbånd, bestående av et godt mobilmodem med fastmontert utendørsantenne, vil være en god erstatningsløsning på de fleste steder der det ikke er bygget fiber fordi det ikke er kommersielt lønnsomt.
Neset, med sine cirka 200 godt spredte husstander, er nettopp en slik plass: Telenor og deres konkurrenter mener det ikke er kommersielt lønnsomt å legge fiber her.
Samtidig har de et annet problem: mobildekningen er høyst variabel, og noen steder totalt fraværende.
- Det er haugevis av artikler å lese rundt om i landet, der Telenor stenger fastnettet over en lav sko. De påstår at mobilt bredbånd skal bli så bra. Men de dekningskartene Telenor sitter på, er kun teoretiske. De har ikke rot i virkelige målinger, sier Svanes.
- Dette er et spørsmål om det skal kunne bo folk her i framtida, sier han, og peker på at databruken hos norske forbrukere stadig går opp.
TREIGT MOBILBREDBÅND. Han har mange eksempler fra lokalområdet der de allerede i dag har store problemer med å bruke mobilt internett. En lokal-politiker i området må for eksempel kjøre ens ærend inn til Rådhuset for å koble seg på wifi, slik at han kan laste ned saksdokumenter for å forberede seg til møter.
- Det går jo ikke an å ha det sånn, sier Svanes.
Så er det er heller ikke som om nettilgang i hjemmet har blitt mindre viktig etter at koronaen inntok landet, med medfølgende oppfordringer om å bevege seg minst mulig rundt omkring.
Det er også mange hytter i området, og når folk er på hytta - da sliter de faste innbyggerne med netthastigheten. Svanes plystrer med en nedadgående tone.
- I ferier og helger går hastigheten rett i kjelleren, og blir bortimot ubrukelig i beste sendetid. Totalkapasiteten i 4G kan ikke sammenlignes med ADSL. I mange tilfeller er mobil erstatning et dårligere alte


































































































