Appell
17.11.2017
Fredsprisen til ICAN er en enorm anerkjennelse av sivilsamfunnets innsats for å få til et forbud mot atomvåpen. Norsk Folkehjelp har spilt en viktig rolle i dette arbeidet, gjennom den årelange kampen for å få gjennom forbud for landminer og klasebomber.
6. oktober sto jubelen i taket på ICANs hovedkontor i Genève. Der jobber også våpenpolitisk rådgiver Grethe Østern i Norsk Folkehjelp, som sitter i ICANs styre som eneste norske aktør.
- Vi hoppet og danset da telefonen om at ICAN var tildelt Nobels fredspris kom, forteller hun.
- Norsk Folkehjelp har vært en viktig deltaker i dette arbeidet. Vi er en av få sivilsamfunnsaktører som både er operative og driver politisk påvirkningsarbeid. Vi har stor tyngde internasjonalt, og er en anerkjent aktør på våpenområdet, legger hun til.
Denne anerkjennelsen er bygd opp gjennom to tiår med arbeid som gjelder landminer og klasebomber - både operativt og politisk. Da Norsk Folkehjelp startet med minerydding i Kambodsja i 1992, gjaldt det først og fremst å forstå den virkeligheten organisasjonen skulle operere i.
- Etter at vi hadde holdt på i noen år, oppsto det bevegelser i USA, Storbritannia og Tyskland som begynte å diskutere muligheten for å få til et globalt forbud mot miner. Det dannet grunnlaget for den internasjonale kampanjen mot landminer, ICBL, forteller assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, som i mange år ledet mineryddingsavdelingen i organisasjonen.
- I begynnelsen var ikke vi så opptatt av den politiske biten, vi hadde mer enn nok med å sende folk til Kambodsja og Nord-Irak for å rydde miner. Men etter hvert som vi fikk hodet over v
Gå til mediet- Vi hoppet og danset da telefonen om at ICAN var tildelt Nobels fredspris kom, forteller hun.
- Norsk Folkehjelp har vært en viktig deltaker i dette arbeidet. Vi er en av få sivilsamfunnsaktører som både er operative og driver politisk påvirkningsarbeid. Vi har stor tyngde internasjonalt, og er en anerkjent aktør på våpenområdet, legger hun til.
Denne anerkjennelsen er bygd opp gjennom to tiår med arbeid som gjelder landminer og klasebomber - både operativt og politisk. Da Norsk Folkehjelp startet med minerydding i Kambodsja i 1992, gjaldt det først og fremst å forstå den virkeligheten organisasjonen skulle operere i.
- Etter at vi hadde holdt på i noen år, oppsto det bevegelser i USA, Storbritannia og Tyskland som begynte å diskutere muligheten for å få til et globalt forbud mot miner. Det dannet grunnlaget for den internasjonale kampanjen mot landminer, ICBL, forteller assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, som i mange år ledet mineryddingsavdelingen i organisasjonen.
- I begynnelsen var ikke vi så opptatt av den politiske biten, vi hadde mer enn nok med å sende folk til Kambodsja og Nord-Irak for å rydde miner. Men etter hvert som vi fikk hodet over v
