Fagpressenytt

– Vel, hvis vi skulle bygget det produktet i dag, hadde vi greid oss med halve teamet. Og det er ikke gått to år engang, svarer han, trekker på skuldrene, og jeg klarer ikke bestemme meg for om han virker lettet eller plaget.
Hvis hvem som helst kan programmere ved hjelp av språk, altså vibe-koding, og sette egne ideer ut i livet, så er dette kanskje starten på en ny demokratiseringsbølge?
Lettere enn lego
For å skjønne mer av hva vibe-koding er, tar vi et lite steg tilbake, nærmere bestemt til februar i fjor. Da skrev Andrej Karpathy på X at «det er en ny form for koding som jeg kaller vibe-koding, hvor du gir deg hen til vibbene».
I innlegget som ble sett over fire og en halv millioner ganger, beskriver KI-forskeren, som også var med på å grunnlegge OpenAI, i en slags tankestrøm hvordan språkmodellene er blitt så gode at kodingen er overflødig. At han istedenfor å bruke koder – eller tastatur, for den saks skyld – bruker stemmen, og at «koden vokser utenfor min forståelse».
Og etter dette innlegget spredte begrepet vibe-koding seg raskt i tech-miljøet.
På dette tidspunktet hadde svenske Lovable nylig lansert en GPT-basert app for ikke-utviklere. Konseptet var enkelt forklart det samme, det var vibe-koding. Og det slo an, for å si det forsiktig. I dag har selskapet mange millioner brukere, og det ryktes at selskapet prises til vanvittige 12 milliarder dollar, tre år etter oppstarten.
Jeg laster ned Lovable-appen, og ber den lage en følelsesog dagsform-basert rutevelger for turer og omveier til og fra – Vi trenger fremdeles utviklere til å bygge store og komplekse produkter og tjenester. MARIE MOSTAD Daglig leder i Startuplab jobb. Gi meg noen hverdagseventyr, men spør meg først hva jeg trenger akkurat den dagen, skriver jeg.
Appen med den regnbuefargede hjertelogoen lager Oslo mood navigator til meg, snakker med Google maps og Ruter og stiller et knippe oppfølgingsspørsmål, før jeg får min egen app som foreslår en ny, trikkeskinnefri sykkelrute til jobben, med forslag til mulige avstikkere, kollektiv-alternativer og et par gallerier jeg ikke har hørt om.
Det er som å bygge lego. Noen dager senere møter jeg på Marie Mostad, daglig leder i Startuplab, i etterkant av et frokostseminar om gründeres betingelser i Norge. Hva tror hun om vibe-koding, og kan hvem som helst bygge hva som helst?
– Jeg tror det først og fremst er nyttig for å demonstrere ideer eller lage prototyper, sier Mostad.
– Vi trenger fremdeles utviklere til å bygge store og komplekse produkter og tjenester, legger hun til.
Heftige kommentarfelt
En bustete og myk, liten labradoodle lunter forbi malerier og installasjoner i Ateliés lokaler i Vika i Oslo. I det ene hjørnet av galleriet er de enorme vinduene for anledningen dekket med solskjerming og innredet med TV-skjerm og provisoriske skrivebord.
– Vi er litt cheeky, vi lener oss fremover og kaller det vibe-koding. Men hvis du snakker med Oljefondet, så driver de med mye av det samme når de sitter og jobber i Claude Code, sier Simon S. Strumse, grunnlegger av Vibelabs, og en av pionerene innenfor vibe-koding i Norge.
– Vi drev med vibe-koding før det ble kult, sier han. I fjor hadde Vibelabs 35 kurs og eventer hvor de viste hva det går an å vibe-kode.
– Rundt den tiden var det mange som var ganske sure på oss. Frem til november 2025 så mente jo de fleste utviklere at du ikke kunne bruke KI til å kode, at det ikke var forsvarlig, og at det bare ble spagetti. Jeg er blitt intervjuet om dette tidligere i Kode24, og da var kommentarfeltene ganske heftige, forteller Strumse.
Nå kan det se ut til at spagettien er