Øystein Dahle leser fra et gammelt ark. Stemmen er stødig, sikker. - Hvem skal lære oss gleden i å klare oss med mindre? leser han. Arket skjelver lett i hånden hans. Rød skrift på gulnet papir, skrevet for hånd med bare store bokstaver. - Er det filosofene? Eller reklamebransjen? leser han og ser opp. - Hva med kirken - eller skolen? - Det å skjønne at det er gledesfylt å klare seg med mindre, det er nøkkelen til å løse klimakrisen. Men hvordan skal vi lære det, spør han. En liten stund er det helt stille i det lille rommet. - Jeg vet ikke.
Med turbuksa klar Dahle har invitert meg til leiligheten sin i Bærum. Vi skal bare sitte og snakke, men det ser ut som Dahle er på vei til fjells. Han har på seg en blå turjakke med Turistforeningens merke og den klassiske Fjällräven-buksa. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg aldri gjettet at 80-åringen som snakker så mye om klimaet, jordas tåleevne og behovet for dramatiske forbrukskutt har vært toppleder i Esso Norge, norgeskontoret til verdens største ikke-statlige oljeselskap, ExxonMobil. Han begynte i selskapet som kjemiingeniør i 1963 og ble værende der helt til 1995, de siste 17 årene i toppledelsen. Da rimer det bedre at han også har vært styreleder i Turistforeningen, Worldwatch Institute i Washington og Friluftslivets fellesorganisasjon.
- Vi har visst om dette lenge, sier Øystein Dahle og viser fram magasiner han har spart på; Arctic meltdown (Time, 2000), Be worried - be very worried (Time, 2006), The folly of growth (New Scientist, 2008). Foto: Tor Bjarne Christensen
«Romskip uten eksosrør» Nå sitter Dahle med en bunke papirer foran seg. Det er et nøye assortert utvalg, plukket ut fra arkivet med dokumenter, avisutklipp, magasiner og rapporter, som han har samlet gjennom et helt liv. Han har laget en «doktrine for endrede omstendigheter»
