Handikapnytt
26.11.2020
I Ungarn lever titusener av funksjonshemmede i bortgjemte institusjoner, og rettighetsorganisasjonene nektes innsyn. Landet får hard kritikk fra FNs CRPD-komite.
Pasjefrisyren og de små, firkantede brillene gir 42 år gamle Daisy en intellektuell look. Skinnet bedrar ikke. Hun har tre universitetseksamener å skilte med.
- Men jeg har dårlig selvtillit. Jeg er overbevist om at det handler om hvordan jeg bor. Det kjennes som at jeg ikke får lov til å være mer intelligent, aktiv og lykkelig enn dem som «tar hånd om meg», forteller hun.
Daisy sitter i rullestolen sin på en restaurant et sted sør i Ungarn. Hun ville at byens navn skal publiseres, og navnet vi bruker på henne er fingert.
- Forholdene på institusjonen jeg bor på, er fryktelige. Om identiteten min blir avslørt, kan jeg få problemer, sier hun.
Da Daisy var 18, skadet hun ryggmargen i en stupeulykke. Hun ble lam fra midjen og ned.
- Etter ulykken bodd jeg hos mamma. Men da jeg var 26 år bestemte jeg meg for at det var bedre å bo på institusjon, sier hun.
I Ungarn lever cirka 42 000 funksjonshemmede på institusjoner, av dem har 17 000 fysiske funksjonsnedsettelser. 15 000 bor i institusjoner for funksjonshemmede. De øvrige er henvist til gamlehjem og institusjoner for hjemløse, sosialt utsatte og rusmisbrukere.
Daisy har bodd på et gamlehjem i 16 år. - Om man ikke er rik, så er det bare to muligheter for en person som ikke er fysisk i stand til å ta hånd om hverdagen sin selv. Den ene er å bo hos foreldre eller slektninger. Den andre er å bo på en institusjon, sier hun.
Behandles som et barn
Funksjonshemmede som bor for seg selv, kan få assistanse mellom klokka 08.00 og 16.00 på hverdager, men ikke i helgene. Privat hjemmetjeneste er dyrt. Få hus og leiligheter er tilgjengelige.
Daisy jobber, men lønna er ikke tilstrekkelig til å tilpasse en leilighet og få privat assistanse. På aldershjemmet bor hun sammen med 400 eldre og 40 unge og middelaldrende funksjonshemmede. To personer bor i hvert rom. Personalet er underbemannet.
Daisy kjenner seg begrenset og kontrollert.
- Personalet behandler oss som barn. De vil bestemme over livene våre og tilpasser seg ikke etter oss. De tror ikke vi kan fatte våre egne beslutning
Gå til mediet- Men jeg har dårlig selvtillit. Jeg er overbevist om at det handler om hvordan jeg bor. Det kjennes som at jeg ikke får lov til å være mer intelligent, aktiv og lykkelig enn dem som «tar hånd om meg», forteller hun.
Daisy sitter i rullestolen sin på en restaurant et sted sør i Ungarn. Hun ville at byens navn skal publiseres, og navnet vi bruker på henne er fingert.
- Forholdene på institusjonen jeg bor på, er fryktelige. Om identiteten min blir avslørt, kan jeg få problemer, sier hun.
Da Daisy var 18, skadet hun ryggmargen i en stupeulykke. Hun ble lam fra midjen og ned.
- Etter ulykken bodd jeg hos mamma. Men da jeg var 26 år bestemte jeg meg for at det var bedre å bo på institusjon, sier hun.
I Ungarn lever cirka 42 000 funksjonshemmede på institusjoner, av dem har 17 000 fysiske funksjonsnedsettelser. 15 000 bor i institusjoner for funksjonshemmede. De øvrige er henvist til gamlehjem og institusjoner for hjemløse, sosialt utsatte og rusmisbrukere.
Daisy har bodd på et gamlehjem i 16 år. - Om man ikke er rik, så er det bare to muligheter for en person som ikke er fysisk i stand til å ta hånd om hverdagen sin selv. Den ene er å bo hos foreldre eller slektninger. Den andre er å bo på en institusjon, sier hun.
Behandles som et barn
Funksjonshemmede som bor for seg selv, kan få assistanse mellom klokka 08.00 og 16.00 på hverdager, men ikke i helgene. Privat hjemmetjeneste er dyrt. Få hus og leiligheter er tilgjengelige.
Daisy jobber, men lønna er ikke tilstrekkelig til å tilpasse en leilighet og få privat assistanse. På aldershjemmet bor hun sammen med 400 eldre og 40 unge og middelaldrende funksjonshemmede. To personer bor i hvert rom. Personalet er underbemannet.
Daisy kjenner seg begrenset og kontrollert.
- Personalet behandler oss som barn. De vil bestemme over livene våre og tilpasser seg ikke etter oss. De tror ikke vi kan fatte våre egne beslutning
