BUSKAP
08.05.2020
Pakking i plansilo med hjullaster på 14,6 tonn er sammenlignet med traktor på 8,3 tonn samtidig som det ble presset rundballer fra det samme graset.
På Senter for Husdyrforsøk (SHF) ved NMBU, ble det i 2016 gjennomført et forsøk der en hjullaster på 14,6 tonn ble sammenlikna med en traktor på 8,3 tonn som pakkemaskin i plansilo. Både i 1., 2. og 3. slåtten ble gras høsta med finsnitter og tilsatt GrasAAT Plus. I hver slått ble hvert annet lass fylt i hver av to identiske plansiloer, hvor hjullaster ble brukt som pakkemaskin i den ene siloen og traktor i den andre. Samtidig ble det også presset rundballer fra det samme graset, både på gode og dårlige måter: Ballene ble enten presset hardt eller løst, og de ble pakket inn umiddelbart, eller etter lagring fram til plansiloene ble tettet, i gjennomsnitt etter 20 timer. I Buskap nr. 5, 2018 (https://www. buskap.no/journal/2018/5/m-1600/ Hvordan_lykkes_med_plansilo?), har vi presentert foreløpige resultater fra 1. og 2. slått, og beskrevet utstyr og metoder brukt i forsøket.
Tørrstoffinnhold
Fortørka gras fylt i siloene holdt i gjennomsnitt 28,4, 26,6 og 33,3 prosent tørrstoff i 1., 2. og 3. slått. Dette er nivåer vi pleier å anbefale, fordi man oppnår fortørkings-gevinsten, som innebærer betydelig mindre vekt å transportere, samtidig som graset har fuktighet nok til å forebygge store problemer med innsig av luft.
Komprimering i siloer og baller
Hjullasteren komprimerte graset i plansiloen bedre enn traktoren i alle tre slåtter, i middel 222 mot 204 kg grastørrstoff per kubikkmeter (m3) oppfylt silovolum straks etter innlegging, en økning på 9 prosent for hjullaster i forhold til traktor. Til sammenlikning fikk vi 123 og 162 kg grastørrstoff per m3 i løst og hardt pressa rundballer.
Tap av tørrstoff
Totale tørrstofftap (TS-tap) fra plansiloene er vist i figur 1. I 2. slåtten var det usynlige tapet ved pakking med hjullaster mye større (4,5 prosentenheter) enn ved pakking med traktor. Dette tror vi skyldes at det sterke trykket hjullasteren har utøvd på graset har presset ut mer pressaft. Dessverre var det ikke mulig å måle mengden pressaft i dette forsøket, og fra siloer uten tak vil det uansett ikke være mulig, fordi nedbør delvis samles opp i surfôret og delvis renner raskt ut sammen med safta fra graset. I 2. slåtten var graset både fuktigere og mykere enn i 1. slåtten, og litteraturen viser klart at øk
Gå til medietTørrstoffinnhold
Fortørka gras fylt i siloene holdt i gjennomsnitt 28,4, 26,6 og 33,3 prosent tørrstoff i 1., 2. og 3. slått. Dette er nivåer vi pleier å anbefale, fordi man oppnår fortørkings-gevinsten, som innebærer betydelig mindre vekt å transportere, samtidig som graset har fuktighet nok til å forebygge store problemer med innsig av luft.
Komprimering i siloer og baller
Hjullasteren komprimerte graset i plansiloen bedre enn traktoren i alle tre slåtter, i middel 222 mot 204 kg grastørrstoff per kubikkmeter (m3) oppfylt silovolum straks etter innlegging, en økning på 9 prosent for hjullaster i forhold til traktor. Til sammenlikning fikk vi 123 og 162 kg grastørrstoff per m3 i løst og hardt pressa rundballer.
Tap av tørrstoff
Totale tørrstofftap (TS-tap) fra plansiloene er vist i figur 1. I 2. slåtten var det usynlige tapet ved pakking med hjullaster mye større (4,5 prosentenheter) enn ved pakking med traktor. Dette tror vi skyldes at det sterke trykket hjullasteren har utøvd på graset har presset ut mer pressaft. Dessverre var det ikke mulig å måle mengden pressaft i dette forsøket, og fra siloer uten tak vil det uansett ikke være mulig, fordi nedbør delvis samles opp i surfôret og delvis renner raskt ut sammen med safta fra graset. I 2. slåtten var graset både fuktigere og mykere enn i 1. slåtten, og litteraturen viser klart at øk
