RNAi-teknologi kan helt klart komme til å bli et biologisk alternativ og supplement til dagens plantevernmidler; vi må bare finne ut hvordan det skal reguleres først, forklarer professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg.
Du skal ikke lese deg mye opp på den norske genteknologi-debatten før du kommer borti Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg. Hun sitter i faggruppa for GMO i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, hun har vært med på et utall TV-programmer, er intervjuet i avisartikler og har deltatt i paneldebatter. At hun er en smule aktiv og engasjert, merker vi da vi prøver å få til et intervju med henne. Hele tre ganger tikker mer eller mindre samme melding inn på telefonen min:
- Hei! Kan vi utsette møtet, jeg må lese ferdig et utkast til VKM, og så er det møte med EFSA! Kan vi utsette intervjuet?
- Hei, nå koker det litt, og jeg mener ikke å være surrete, men kan vi ta møtet tirsdag i stedet?
- Jeg blir litt forsinket, har hatt håndverkere her siden sju i morges, de har funnet et rottebol i veggen!
Til slutt klarer vi å presse inn et møte mellom husoppussing og vitenskapelige komiteer. Og mens vi andre har lært oss noe om innholdet i begrepet GMO, og såvidt skjønt hva CRISPR er for noe, er Sorteberg i gang med forarbeidet til en lignende teknologi, RNAi. Men mer om dette senere. For selv om hun i dag jobber med landbruk på DNA-nivå, er hennes bakgrunn ganske mye mer håndfast.
- Jeg er født og oppvokst på en gård rett utenfor Holmestrand, som drev ett av landets to første broilerklekkerier, Botne Fjørfe. Men da jeg var åtte år, skilte foreldrene mine seg og jeg flytta til den store verden, drabantbyen Fjell utenfor Drammen, der folk skøyt på deg med luftgevær på tur til skolen. Det var litt av en overgang, skratter Hilde-Gunn.
Selv om hun vokste opp på gård, og i sin ungdom jobba seks måneder på sauefarm i Australia, var det ikke gårdbruker Sorteberg skulle bli.
- Jeg har alltid sagt til mine ak
