Einar Gelius ønsker en åpen og ærlig debatt om islam, men blir nærmest forulempet når det kommer motkritikk. Han svarer meg ved å dra offerkortet og gjør ikke noen særlige forsøk på å imøtegå kritikken ved å diskutere innholdet i mine argumenter. Han spør seg selv videre hvorfor jeg svarer med sinne og aggresjon og lurer på hvorfor man ikke kan ha en «samtale om islam uten å bli overfalt med skjellsord og mistenkeliggjøring»?
Vel, det er hverken sinne eller aggresjon i mitt svar, men en kritisk imøtegåelse av hans innvendinger. Det er verdt å minne om at selvkritikk er vel så viktig som kritikk rettet utad. Det er dog riktig at jeg omtalte innlegget hans som «islamofobisk tankespinn», at jeg skrev at han henter inspirasjon fra høyresiden i USA og at han har manglede kontekstuell forståelse for de historiske kildene i forhold til islam.
Jeg skal her forsøke å ta Gelius på hans ord og avstå fra dette. Jeg vil kun imøtegå hans påstander, men da håper jeg du kan ta dette imot på en åpen og saklig måte Gelius.
Det er fint at du har forsøkt å sette deg inn i islam og profeten Muhammads liv. Slik jeg tolker ditt overhengende prosjekt handler det om å skape en bakgrunn for å forstå hvorfor noen muslimer tyr til vold i Allahs navn, noe du gjør ved å henvise til islamske historiske referanser, samt Koranen. Din hovedpåstand er at det skjedde en skiftning i profetens liv, fra et fredelig «Mekka-islam» til et krigersk «Medina-islam», hvor du så trekker linjer fra sistnevnte til dagens terror, som en forklaringsmodell.
Har du
