Norsk Skogbruk
20.04.2021
Gammel plukkhogd skog binder karbon lenger enn vi har trodd. Skogen kan med fordel stå 50-100 år lenger enn hogstmoden alder - hvis vi ser det i et klimaperspektiv.
Det sier forsker Jogeir Stokland ved Nibio. I en ny rapport tilbakeviser han myten om at hogstmoden skog er i en slags karbonbalanse, og anbefaler altså lenger omløpstid.
UNDERSØKTE 30.000 TRÆR
Stokland har undersøkt 30.000 trær i skog som har stått urørt og ofte ulendt til på midlere og dårligere mark, siden vi drev plukkhogst her til lands. Ifølge forskeren har vi fortsatt rundt 25% skog som aldri er flatehogd. Og undersøkelser gjort på 90-tallet sammenliknet med nyere funn viser at karbonopptaket ikke flater ut så tidlig som man har antatt. - Det er riktig at skogens CO2-opptak er på sitt beste når den er i sterk vekst, mellom 30 og 70 år, men godt voksne trær gjør altså en større jobb enn man har trodd. Ved å la skogen stå lenger holder man også på karbonet i jorda lenger. Etter hogst tilføres jo ikke noe nytt organisk materiale i form av blader, nåler og kvister, og da får vi et netto utslipp fra skogbunnen i en periode før dette tar seg opp igjen når nye trær vokser til. En lengre omløpstid i gammel fleraldret skog vil altså sikre at karbon er bundet i skogen over lengre tid, forklarer Stokland.
HØYERE KARBONFANGST OG HOGSTUTTAK
Stokland understreker imidlertid at etter flere hundre år vil karbonlageret i trærne etter hvert komme i balanse. Men at karbonlageret i skogsjorda vokser ufortrødent videre. Og at dette må avveies mot
Gå til medietUNDERSØKTE 30.000 TRÆR
Stokland har undersøkt 30.000 trær i skog som har stått urørt og ofte ulendt til på midlere og dårligere mark, siden vi drev plukkhogst her til lands. Ifølge forskeren har vi fortsatt rundt 25% skog som aldri er flatehogd. Og undersøkelser gjort på 90-tallet sammenliknet med nyere funn viser at karbonopptaket ikke flater ut så tidlig som man har antatt. - Det er riktig at skogens CO2-opptak er på sitt beste når den er i sterk vekst, mellom 30 og 70 år, men godt voksne trær gjør altså en større jobb enn man har trodd. Ved å la skogen stå lenger holder man også på karbonet i jorda lenger. Etter hogst tilføres jo ikke noe nytt organisk materiale i form av blader, nåler og kvister, og da får vi et netto utslipp fra skogbunnen i en periode før dette tar seg opp igjen når nye trær vokser til. En lengre omløpstid i gammel fleraldret skog vil altså sikre at karbon er bundet i skogen over lengre tid, forklarer Stokland.
HØYERE KARBONFANGST OG HOGSTUTTAK
Stokland understreker imidlertid at etter flere hundre år vil karbonlageret i trærne etter hvert komme i balanse. Men at karbonlageret i skogsjorda vokser ufortrødent videre. Og at dette må avveies mot