Fysioterapeuten
02.11.2022
Birgitta Blakstad Nilsson, fysioterapeut. Førsteamanuensis. Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet - storbyuniversitetet. Seksjon for fysioterapi, avdeling for klinisk service, medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. biblni@oslomet.no. Pernille Lunde, fysioterapeut.
... Førsteamanuensis, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 22. august 2022. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning
I henhold til hjerteinfarktregisteret i 2020, var overlevelsesraten etter gjennomgått hjerteinfarkt blant pasienter under 85 år, på hele 91% 30 dager etter innleggelse (1). Dessverre er andelen som deltar i hjerterehabilitering langt fra like imponerende. En norsk studie fra 2021 viste at under 20% av norske sykehus tilbød tverrfaglig, helhetlig hjerterehabilitering (2).
Hjerterehabilitering er en tverrfaglig behandling som skal inkludere trening i tillegg til medisinsk behandling, risikokontroll, kostholdsveiledning, røykeslutt og psykososial støtte med stressmestring (3). Hjerterehabilitering ble opprinnelig utviklet for pasienter etter akutt hjerteinfarkt og koronar bypass operasjon (CABG), og senere utvidet som behandling til pasienter med angina, kronisk hjertesvikt, hjerteklaffsykdom og hjertetransplantasjon (4-8). I tillegg får vi i klinisk praksis henvist pasienter med sammensatte utfordringer og mer sjeldne diagnoser.
Hensikten med hjerterehabilitering er å redusere risikoen for nye kardiovaskulære hendelser og motivere til varig livsstilsendringer som inkluderer fysisk aktivitet og trening, eventuell røykeslutt, stressmestring, gode kostholdsvaner og eventuell vektnedgang. Trening alene kan derfor ikke betraktes som rehabilitering, men trening er hjørnesteinen i hjerterehabiliteringen (3). Fysioterapeutens rolle innebærer blant annet å lede treningen på en slik måte at økt trygghet hos den enkelte pasient oppnås. Dette da opplevelse av trygghet er vesentlig for å kunne mes-
Innledning: Hjerterehabilitering er en tverrfaglig behandling hvor fysioterapeuten har en sentral rolle. Hensikten med denne fagartikkelen er å beskrive organiseringen av hjerterhabilitering i Norge, samt oppsummere kunnskapen om hjerterehabilitering med fokus på fysioterapeutens rolle.
Hoveddel: Først beskrives de ulike fasene i hjerterehabilitering. Deretter rettes fokuset mot kondisjonstrening og styrketrening til de to store pasientgruppene koronar hjertesykdom og kronisk hjertesvikt. I tillegg presenteres kunnskap om-,
tre sykdommen, bedre livskvalitet og for å bedre generelt funksjonsnivå. Et annet mål for hjerterehabiliteringen er optimal medisinsk behandling, som inkluderer behandling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Selv om dette er legenes domene er det viktig at fysioterapeutene har kunnskap om og kan veilede pasientene i viktigheten av å følge de medisinske rådene.
Til tross for bred enighet og sterk anbefaling om deltagelse i hjerterehabilitering etter gjennomgått hjertesykdom (9), foreligger det ikke nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering. Vi mener dette kan være bidragsytende til ulike tilbud og deltagelse rundt om i Norge, fordi henvisning til, og deltakelse i hjerterehabilitering avhenger av kunnskap og kompetanse hos pasient, institusjon og behandler. Det finnes dog europeiske retningslinjer for primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom (3, 10), samt utdypende beskrivelse av hva hjerterehabilitering bør inneholde (11). Retningslinjene er utarbeidet og oppdateres av European Society of Cardiology.
Hensikten med denne fagartikkelen er å beskrive organiseringen av hjerterhabilitering i Norge, samt oppsummere kunnskapen om hjerterehabilitering med fokus på fysioterapeutens rolle. Hovedfokus er de to store pasientgruppene koronar hjertesykdom og kronisk hjertesvikt. I tillegg presenteres kunnskap om-, og erfaringer med trening av andre pasientgrupper som blir henvist til hjerterehabilitering.
og erfaringer med trening av andre pasientgrupper som blir henvist til hjerterehabilitering.
Avslutning: Fysioterapeuten spiller en viktig rolle i det tverrfaglige teamet og er oftest den som har mest kontakt med pasientene over tid. Trening er en del av behandlingen, men helhetlig hjerterehabilitering er mer enn trening, og fysioterapeuten bør sette seg inn i de ulike diagnosene for å gi kunnskapsbasert oppfølging.
Nøkkelord: Hjerterehabilitering, fysioterapi, trening.
Hoveddel
Organisering i Norge
Internasjonalt deles hjerterehabilitering hovedsakelig inn i tre faser (11). Fase I er tidlig intervensjon under sykehusoppholdet, fase 2 er rehabilitering etter sykehusinnleggelsen og fase 3 er rehabilitering på lang sikt, ofte ansett som vedlikeholdsfasen (11). I Norge ble faggruppen for hjerteog lungefysioterapi i 2008 enige om å dele fase 2 inn i to ulike faser: Fase 2A og fase 2B. Bakgrunnen for dette var resultatene fra Vestfold Heart Care Study (12) som viste bedre behandlingsmål for risikofaktorer etter en koronar hendelse ved tidlig oppstart av strukturert og tverrfaglig hjerterehabilitering (fra én uke etter hendelse). Den norske faseinndelingen er tidligere kun publisert i faggruppens medlemstidsskrift (13). Det er verdt å påpeke at denne faseinndelingen primært har implikasjoner for fysioterapeuten. Videre vil de ulike fasene og fysioterapeutens rolle bli presentert.
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Fase 1
Fasen inkluderer tidlig mobilisering og øvrige tiltak som har til hensikt å forebygge komplikasjoner som kan oppstå sekundært av immobilisering og behandling under sykehusinnleggelsen. Tiltak i denne fasen avhenger av hvorvidt pasienten blir behandlet elektivt eller akutt, hvorvidt behandlingen er kirurgisk eller ei, og av pasienten (etablerte risikofaktorer for å utvikle komplikasjoner sekundært til immobilisering).
Ved åpen hjertekirurgi er hensikten med både pre- og postoperativ fysioterapi å forebygge postoperative komplikasjoner med spesielt fokus på lungekomplikasjoner (14). Informasjon om fordeler ved mobilisering, fysisk aktivitet og trening er sentralt. Elementene i behandling og informasjon vurderes etter behov på bakgrunn av risiko for lungekomplikasjoner, hvorvidt pasienten har pågående lungeproblematikk, hvor lenge pasienten har vært på sykehus og på bakgrunn av hvor lang tid det tar før pasienten er fullt mobilisert og har normale blodgasser (14). De fleste pasienter har ikke underliggende lungesykdom. Lungefysioterapi innebærer tiltak for å optimalisere basal ventilasjon med direkte og indirekte respirasjonsøvelser samt eventuelt sekretmobilisering. Mobilisering av pasienten kan inkludere fysiske øvelser med progresjon, gange og trappegang (15). Fysioterapeut bør kjenne godt til aktuelle rehabiliteringstilbud, kunne vurdere pasientens behov for videre rehabilitering og sikre henvisning til aktuell rehabilitering ved utskrivelse fra sykehus.
Koronarpasienter som behandles konservativt eller med perkutan koronar intervensjon (PCI) har kort liggetid på sykehus og henvises sjeldnere til fysioterapi. Disse får hovedsakelig informasjon av sykepleier og lege. Pasientene bør rutinemessig bli henvist til hjerterehabilitering fase 2A eller 2B ved utskrivelse.
Fase 2A
Fasen er også kjent som tidlig hjerterehabilitering eller lærings- og mestringstilbud. Fase 2A foregår som oftest poliklinisk, på eller i tilknytning til sykehus, og inkluderer tverrfaglig gruppebasert undervisning og fysisk trening. Hjerterehabilitering fase 2A blir enkelte steder bare omtalt som hjerteskole eller hjerterehabilitering etter Tønsberg-modellen. Pasientundervisning er en integrert del av hjerterehabilitering og er vist å påvirke livskvalitet og lindre psykiske symptomer (16). I Norge er det tradisjonelt klasseromsundervisning med ulike yrkesgrupper. Aktuelle tema er sykdomsforståelse, medisiner, kosthold,
Gå til medietI henhold til hjerteinfarktregisteret i 2020, var overlevelsesraten etter gjennomgått hjerteinfarkt blant pasienter under 85 år, på hele 91% 30 dager etter innleggelse (1). Dessverre er andelen som deltar i hjerterehabilitering langt fra like imponerende. En norsk studie fra 2021 viste at under 20% av norske sykehus tilbød tverrfaglig, helhetlig hjerterehabilitering (2).
Hjerterehabilitering er en tverrfaglig behandling som skal inkludere trening i tillegg til medisinsk behandling, risikokontroll, kostholdsveiledning, røykeslutt og psykososial støtte med stressmestring (3). Hjerterehabilitering ble opprinnelig utviklet for pasienter etter akutt hjerteinfarkt og koronar bypass operasjon (CABG), og senere utvidet som behandling til pasienter med angina, kronisk hjertesvikt, hjerteklaffsykdom og hjertetransplantasjon (4-8). I tillegg får vi i klinisk praksis henvist pasienter med sammensatte utfordringer og mer sjeldne diagnoser.
Hensikten med hjerterehabilitering er å redusere risikoen for nye kardiovaskulære hendelser og motivere til varig livsstilsendringer som inkluderer fysisk aktivitet og trening, eventuell røykeslutt, stressmestring, gode kostholdsvaner og eventuell vektnedgang. Trening alene kan derfor ikke betraktes som rehabilitering, men trening er hjørnesteinen i hjerterehabiliteringen (3). Fysioterapeutens rolle innebærer blant annet å lede treningen på en slik måte at økt trygghet hos den enkelte pasient oppnås. Dette da opplevelse av trygghet er vesentlig for å kunne mes-
Innledning: Hjerterehabilitering er en tverrfaglig behandling hvor fysioterapeuten har en sentral rolle. Hensikten med denne fagartikkelen er å beskrive organiseringen av hjerterhabilitering i Norge, samt oppsummere kunnskapen om hjerterehabilitering med fokus på fysioterapeutens rolle.
Hoveddel: Først beskrives de ulike fasene i hjerterehabilitering. Deretter rettes fokuset mot kondisjonstrening og styrketrening til de to store pasientgruppene koronar hjertesykdom og kronisk hjertesvikt. I tillegg presenteres kunnskap om-,
tre sykdommen, bedre livskvalitet og for å bedre generelt funksjonsnivå. Et annet mål for hjerterehabiliteringen er optimal medisinsk behandling, som inkluderer behandling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Selv om dette er legenes domene er det viktig at fysioterapeutene har kunnskap om og kan veilede pasientene i viktigheten av å følge de medisinske rådene.
Til tross for bred enighet og sterk anbefaling om deltagelse i hjerterehabilitering etter gjennomgått hjertesykdom (9), foreligger det ikke nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering. Vi mener dette kan være bidragsytende til ulike tilbud og deltagelse rundt om i Norge, fordi henvisning til, og deltakelse i hjerterehabilitering avhenger av kunnskap og kompetanse hos pasient, institusjon og behandler. Det finnes dog europeiske retningslinjer for primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom (3, 10), samt utdypende beskrivelse av hva hjerterehabilitering bør inneholde (11). Retningslinjene er utarbeidet og oppdateres av European Society of Cardiology.
Hensikten med denne fagartikkelen er å beskrive organiseringen av hjerterhabilitering i Norge, samt oppsummere kunnskapen om hjerterehabilitering med fokus på fysioterapeutens rolle. Hovedfokus er de to store pasientgruppene koronar hjertesykdom og kronisk hjertesvikt. I tillegg presenteres kunnskap om-, og erfaringer med trening av andre pasientgrupper som blir henvist til hjerterehabilitering.
og erfaringer med trening av andre pasientgrupper som blir henvist til hjerterehabilitering.
Avslutning: Fysioterapeuten spiller en viktig rolle i det tverrfaglige teamet og er oftest den som har mest kontakt med pasientene over tid. Trening er en del av behandlingen, men helhetlig hjerterehabilitering er mer enn trening, og fysioterapeuten bør sette seg inn i de ulike diagnosene for å gi kunnskapsbasert oppfølging.
Nøkkelord: Hjerterehabilitering, fysioterapi, trening.
Hoveddel
Organisering i Norge
Internasjonalt deles hjerterehabilitering hovedsakelig inn i tre faser (11). Fase I er tidlig intervensjon under sykehusoppholdet, fase 2 er rehabilitering etter sykehusinnleggelsen og fase 3 er rehabilitering på lang sikt, ofte ansett som vedlikeholdsfasen (11). I Norge ble faggruppen for hjerteog lungefysioterapi i 2008 enige om å dele fase 2 inn i to ulike faser: Fase 2A og fase 2B. Bakgrunnen for dette var resultatene fra Vestfold Heart Care Study (12) som viste bedre behandlingsmål for risikofaktorer etter en koronar hendelse ved tidlig oppstart av strukturert og tverrfaglig hjerterehabilitering (fra én uke etter hendelse). Den norske faseinndelingen er tidligere kun publisert i faggruppens medlemstidsskrift (13). Det er verdt å påpeke at denne faseinndelingen primært har implikasjoner for fysioterapeuten. Videre vil de ulike fasene og fysioterapeutens rolle bli presentert.
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Fase 1
Fasen inkluderer tidlig mobilisering og øvrige tiltak som har til hensikt å forebygge komplikasjoner som kan oppstå sekundært av immobilisering og behandling under sykehusinnleggelsen. Tiltak i denne fasen avhenger av hvorvidt pasienten blir behandlet elektivt eller akutt, hvorvidt behandlingen er kirurgisk eller ei, og av pasienten (etablerte risikofaktorer for å utvikle komplikasjoner sekundært til immobilisering).
Ved åpen hjertekirurgi er hensikten med både pre- og postoperativ fysioterapi å forebygge postoperative komplikasjoner med spesielt fokus på lungekomplikasjoner (14). Informasjon om fordeler ved mobilisering, fysisk aktivitet og trening er sentralt. Elementene i behandling og informasjon vurderes etter behov på bakgrunn av risiko for lungekomplikasjoner, hvorvidt pasienten har pågående lungeproblematikk, hvor lenge pasienten har vært på sykehus og på bakgrunn av hvor lang tid det tar før pasienten er fullt mobilisert og har normale blodgasser (14). De fleste pasienter har ikke underliggende lungesykdom. Lungefysioterapi innebærer tiltak for å optimalisere basal ventilasjon med direkte og indirekte respirasjonsøvelser samt eventuelt sekretmobilisering. Mobilisering av pasienten kan inkludere fysiske øvelser med progresjon, gange og trappegang (15). Fysioterapeut bør kjenne godt til aktuelle rehabiliteringstilbud, kunne vurdere pasientens behov for videre rehabilitering og sikre henvisning til aktuell rehabilitering ved utskrivelse fra sykehus.
Koronarpasienter som behandles konservativt eller med perkutan koronar intervensjon (PCI) har kort liggetid på sykehus og henvises sjeldnere til fysioterapi. Disse får hovedsakelig informasjon av sykepleier og lege. Pasientene bør rutinemessig bli henvist til hjerterehabilitering fase 2A eller 2B ved utskrivelse.
Fase 2A
Fasen er også kjent som tidlig hjerterehabilitering eller lærings- og mestringstilbud. Fase 2A foregår som oftest poliklinisk, på eller i tilknytning til sykehus, og inkluderer tverrfaglig gruppebasert undervisning og fysisk trening. Hjerterehabilitering fase 2A blir enkelte steder bare omtalt som hjerteskole eller hjerterehabilitering etter Tønsberg-modellen. Pasientundervisning er en integrert del av hjerterehabilitering og er vist å påvirke livskvalitet og lindre psykiske symptomer (16). I Norge er det tradisjonelt klasseromsundervisning med ulike yrkesgrupper. Aktuelle tema er sykdomsforståelse, medisiner, kosthold,
