Tidsskrift for norsk psykologforening
03.02.2022
Mange pasienter kan ha nytte av metoden, men er det nok klinikere som kan etablere tilbudet?
STEINAR LORENTZEN, psykiater, professor emeritus og still going strong, er en av nestorene i gruppeanalyse her til lands. Han er en av dem som startet den norske gruppe-utdanningen ved Institutt for gruppeanalyse (IGA) på 80-tallet. Han var også tidlig med på å utvikle testbatteri for bruk ved gruppepsykoterapi - som fortsatt brukes ved Nettverk for gruppeterapi i Norge i en mer utviklet og digitalisert versjon.. Selv har han også drevet mye forskning, blant annet på sammenligning av effekt ved ulike lengder på gruppeterapiforløp, og han er en erfaren kliniker og gruppeanalytiker.
Lorentzen har tidligere utgitt en noe tynnere manual, Group Analytic Psychotherapy - Working with affective, anxiety and personality disorders (2014), som på 100 sider beskriver retningslinjer for både lang- og korttidsvarianter av gruppeanalytisk psykoterapi.
I denne nyeste boka konsentrerer han seg om korttids gruppeanalytisk terapi, og går grundig til verks gjennom 260 sider fordelt på 10 kapitler. Selv om han her bygger på en velkjent metode utviklet av hans kanadiske kollega K. Roy Mac-Kenzie (1990), syns jeg denne boka er mer pragmatisk, analytisk og dels mer basert på egen forskning og personlige erfaringer, slik undertittelen om integrasjon forespeiler. Lorentzen trekker frem egne synspunkter - og til og med en anekdote fra sin egen læreanalyse - som trøst for de som syns terapeutrollen er vanskelig. S
Gå til medietLorentzen har tidligere utgitt en noe tynnere manual, Group Analytic Psychotherapy - Working with affective, anxiety and personality disorders (2014), som på 100 sider beskriver retningslinjer for både lang- og korttidsvarianter av gruppeanalytisk psykoterapi.
I denne nyeste boka konsentrerer han seg om korttids gruppeanalytisk terapi, og går grundig til verks gjennom 260 sider fordelt på 10 kapitler. Selv om han her bygger på en velkjent metode utviklet av hans kanadiske kollega K. Roy Mac-Kenzie (1990), syns jeg denne boka er mer pragmatisk, analytisk og dels mer basert på egen forskning og personlige erfaringer, slik undertittelen om integrasjon forespeiler. Lorentzen trekker frem egne synspunkter - og til og med en anekdote fra sin egen læreanalyse - som trøst for de som syns terapeutrollen er vanskelig. S


































































































