BUSKAP
02.07.2018
Bakken gård har bygd et hypermoderne fjøs der rettesnora har vært god velferd for både dyr og folk.
Aina Stai Lien og Jan Håvard Solhus brukte fem år på planleggingen av nytt fjøs, men fra støpingen startet gikk det tre måneder før 2 400 kvadratmeter nytt fjøs sto ferdig til innflytting i desember 2017. Det var på høy tid for det gamle båsfjøset hadde bare plass til halvparten av besetningen som var bygd opp med tanke på det nye fjøset. Den andre halvparten oppholdt seg i en stålhall ved siden av. Melking av kyrne på fjøset før de byttet plass med kyrne i stålhallen morgen og kveld er ikke holdbart når det går mot vinter og sprengkulde.
Dyrevelferd og dyreflyt
Grundig planleggingsfase gjorde at fjøset som ble bygd var planskisse nummer ni, utarbeidet i samarbeid med bygningsrådgiver Knut Atle Hermo i Tine. Fjøset ble bygd i forlengelsen av et ungdyrfjøs bygd i 2008 og med en romslig fôrsentral i midten med fullformikser og båndutfôring til begge fjøsene. Knut ble også engasjert som byggeleder, for var det noe Jan Håvard lærte av byggingen av ungdyrfjøset var at neste gang skulle han ikke være byggeleder selv. Størrelsen på fjøset ble valgt ut fra hva Jan Håvard og Aina kunne klare å drifte sammen med en ansatt pluss hjelp fra faren til Jan Håvard til utearbeidet. Siden de ikke trenger være mer enn to i fjøset kan en ta fra hver helg.
Velferdsavdeling med kraftfôrautomat
Aina og Jan Håvard forteller at de var rundt og kikket på mange fjøs og så både mange gode løsninger og løsninger som ikke var så gode. God dyrevelferd og planløsning som ga god dyreflyt var retningsgivende i planleggingen. Derfor de to melkerobotene plassert midt i fjøset. På ene siden er melkekuavdelingen og på andre velferds- og sinkuavdeling. Med grind kan størrelsen på de to avdelingene enkelt justeres. Kyr som for eksempel har beinproblemer kan få komme til hektene i denne avdelingen. Kvigene settes inn her tre uker før kalving for opplæring på melkerobot og kraftfôrautomat. Et viktig poeng med kraftfôrautomat i velferdsavdelingen er at kvigene kan venne seg til den samtidig som de venner seg til melkeroboten. Ved siden av velferdsavdelingen er det en sjuke-/ inseminering
Gå til medietDyrevelferd og dyreflyt
Grundig planleggingsfase gjorde at fjøset som ble bygd var planskisse nummer ni, utarbeidet i samarbeid med bygningsrådgiver Knut Atle Hermo i Tine. Fjøset ble bygd i forlengelsen av et ungdyrfjøs bygd i 2008 og med en romslig fôrsentral i midten med fullformikser og båndutfôring til begge fjøsene. Knut ble også engasjert som byggeleder, for var det noe Jan Håvard lærte av byggingen av ungdyrfjøset var at neste gang skulle han ikke være byggeleder selv. Størrelsen på fjøset ble valgt ut fra hva Jan Håvard og Aina kunne klare å drifte sammen med en ansatt pluss hjelp fra faren til Jan Håvard til utearbeidet. Siden de ikke trenger være mer enn to i fjøset kan en ta fra hver helg.
Velferdsavdeling med kraftfôrautomat
Aina og Jan Håvard forteller at de var rundt og kikket på mange fjøs og så både mange gode løsninger og løsninger som ikke var så gode. God dyrevelferd og planløsning som ga god dyreflyt var retningsgivende i planleggingen. Derfor de to melkerobotene plassert midt i fjøset. På ene siden er melkekuavdelingen og på andre velferds- og sinkuavdeling. Med grind kan størrelsen på de to avdelingene enkelt justeres. Kyr som for eksempel har beinproblemer kan få komme til hektene i denne avdelingen. Kvigene settes inn her tre uker før kalving for opplæring på melkerobot og kraftfôrautomat. Et viktig poeng med kraftfôrautomat i velferdsavdelingen er at kvigene kan venne seg til den samtidig som de venner seg til melkeroboten. Ved siden av velferdsavdelingen er det en sjuke-/ inseminering
