Fagpressenytt

Det er fredag ettermiddag og jeg skal hjem fra jobb. På vei ut må jeg innom kjøkkenet for å sette fra meg oppvask. Der sitter det fire barn på to år og spiser. Disse barna jobbet jeg tett på i forrige barnehageår, men det har blitt lite kontakt nå de siste månedene etter sykmelding, ferie og etter at jeg har startet med ny gruppe. Det ene barnet ser opp på meg når jeg kommer inn. Han reiser seg opp fra stolen sin og kommer målbevisst mot meg. Jeg setter meg på huk for å ta ham imot. Han har skinkeost i hele ansiktet, og jeg kjenner at det klistrer seg til meg når han legger kinnet sitt mot mitt. Han ser på meg og smiler. Jeg smiler takknemlig tilbake. De andre barna observerer samspillet vårt og kommer også bort for kos. Der er jeg, på kjøkkenet en fredag ettermiddag med skinkeostklissete kinn mot mine og favnen full av barn som er glade for å se meg. Jeg kjenner at jeg fylles med varme og kjærlighet for disse barna jeg har hatt en så tett relasj