Tidsskrift for norsk psykologforening
02.03.2022
Kan det hende at det å fjerne søkelyset fra smerte, utmattelse og multisystemiske symptomer er en metode som ivaretar behandlere like mye som den ivaretar pasienten?
SIV HILDE BERG tok i desemberutgaven opp utfordringer ved ensidig kognitivt søkelys i smertebehandling. Hun igangsatte en viktig, og for mange etterlengtet, diskusjon om metode.
Siden jeg ble alvorlig syk for åtte år siden, har smerte vært en markant del av bildet. Jeg har møtt veldig mange behandlere. Tallet på leger, spesialister, psykologer, sykepleiere, hjemmehjelper, fysioterapeuter og alternativbehandlere er høyt.
SMERTESIRKLER
Av disse har nesten alle snakket om hvor viktig det er å fokusere på det positive og å tenke mindre på smerter og utmattelse. Kun fem av dem har ikke greid ut om sammenhengen mellom kroppen og sjela.
Disse har hjulpet meg mest. Gjennom nysgjerrighet, åpenhet og utholdenhet. Gjennom validering, behandling og håp.
Ingen av de gangene jeg ble rådet til å tenke mindre på symptomene, var til særlig hjelp.
Ikke at jeg ikke prøver. Jeg har forsøkt nevrolingvistisk programmering. Notatblokker er fulle av positive alternative tanker. I bokhylla har jeg selvhjelpsbøker og faglitteratur om smerte. Jeg har meditert til mantraet «I am healing» i årevis. Behandleren som sa «fokusér på det du får til», mente det godt, selv om alt jeg klarte, var å løftes på toalettet og drikke havresuppe.
Da jeg praktiserte som psykolog, jobbet jeg ofte med smertepasienter selv. Jeg ble opplært i «smertesirkelen». En ond sirkel som skisserer følgende: Pasienten har vondt / kjenner på symptomer. Å sette plagene i fokus øker symptom- og lidelsestrykket. Oppmerksomheten får fenomenet til å vokse. Fokuserer pasienten på problemene, vokser de. Mestrer de situasjonen, kommer bedringen.
Ingen lærte meg at dette e
Gå til medietSiden jeg ble alvorlig syk for åtte år siden, har smerte vært en markant del av bildet. Jeg har møtt veldig mange behandlere. Tallet på leger, spesialister, psykologer, sykepleiere, hjemmehjelper, fysioterapeuter og alternativbehandlere er høyt.
SMERTESIRKLER
Av disse har nesten alle snakket om hvor viktig det er å fokusere på det positive og å tenke mindre på smerter og utmattelse. Kun fem av dem har ikke greid ut om sammenhengen mellom kroppen og sjela.
Disse har hjulpet meg mest. Gjennom nysgjerrighet, åpenhet og utholdenhet. Gjennom validering, behandling og håp.
Ingen av de gangene jeg ble rådet til å tenke mindre på symptomene, var til særlig hjelp.
Ikke at jeg ikke prøver. Jeg har forsøkt nevrolingvistisk programmering. Notatblokker er fulle av positive alternative tanker. I bokhylla har jeg selvhjelpsbøker og faglitteratur om smerte. Jeg har meditert til mantraet «I am healing» i årevis. Behandleren som sa «fokusér på det du får til», mente det godt, selv om alt jeg klarte, var å løftes på toalettet og drikke havresuppe.
Da jeg praktiserte som psykolog, jobbet jeg ofte med smertepasienter selv. Jeg ble opplært i «smertesirkelen». En ond sirkel som skisserer følgende: Pasienten har vondt / kjenner på symptomer. Å sette plagene i fokus øker symptom- og lidelsestrykket. Oppmerksomheten får fenomenet til å vokse. Fokuserer pasienten på problemene, vokser de. Mestrer de situasjonen, kommer bedringen.
Ingen lærte meg at dette e
