Hold Pusten
24.06.2019
Etter et semester i Trondheim, det kaldeste stedet han noensinne har vært, har radiograf og stipendiat Emanuel Guyan tilegnet seg kunnskap som kan utgjøre store forskjeller med tanke på stråledoser i hjemlandet.
- Mitt første møte med nordmenn var egentlig perfekt, sier Emanuel Gyan fem måneder etter at han satte sine bein på Værnes.
Da doktorgradsstipendiaten fra Ghana landet i Trondheim en kald og mørk januardag, manglet han nettverk på telefonen og fikk ikke ringt kontaktpersonen inne i byen.
Siden han var i en knipe, måtte han ta kontakt med sidemannen på flybussen og be om hjelp. Og der og da lærte han noe viktig: Nordmenn kan se litt uvennlige og innesluttet ut. Men hvis du tar kontakt, er de faktisk både hyggelige og hjelpsomme.
- Jeg kunne ikke fått en bedre start, sier Emmanuel om at han fikk låne telefonen til en fremmed mann, i dette for ham svært så fremmede landet - og det kaldeste stedet han noensinne har vært.
Automatiserte doser
Som radiograf i Ghana har Emmanuel opplevd den begynnende overgangen fra film-folierøntgen til digital røntgen - den samme som skjedde på 90-tallet i Norge.
I motsetning til med film-folie, der bildet blir svart hvis du overeksponerer og hvitt om du undereksponerer, får du ved for høye stråledoser på digital røntgen ingen umiddelbar respons som forteller deg at du har gitt for stor eller for liten dose.
- Vi vet at det er fristende å øke dosen hvis den ikke er automatisk - for å være sikker på å få et bra bilde, sier Emmanuel. I sin doktorgrad har han jobbet med å finne ut hvordan strålingsdosen kan optimaliseres på konvensjonell røntgen ved sykehusene i Ghana.
Når Hold Pusten møter Emmanuel, er han i følge med Tommy Berglund, tidligere strålevernsansvarlig ved St. Olavs hospital.
- Det digitale systemet har potensial for stor reduksjon i dosen, påpeker Tommy.
- Da vi begynte med digital røntgen her hjemme, beholdt vi i starten dosene vi var vant til. Det tok tid før vi hentet ut gevinsten med mindre doser også her, understreker han.
Tommy har vært foreleser på sommerskolene i Ghana to ganger.
- Jeg husker da vi møttes på sommerskolen og så på noen tall sammen, sier han, og Emmanuel nikker.
- De vitnet om utrolig høye doser. Gjennom sin doktorgrad håper Emmanuel å bidra til at sykehusene i Ghana finner ut hva som er lavest mulige dose som fortsatt gir ønsket bildekvalitet. Han utarbeider forslag til nasjonale standarder for hvilket spenn man kan operere med innenfor for hvert organ.
- Når jeg er ferdig med min ph.d. kan jeg spille inn dette som en anbefaling til helsemyndighetene, slik at de har et bedre grunnlag for å ta avgjørelser, forklarer Emmanuel.
Kvalitetskontroll og samarbeid
Etter ett semester i Norge har han tilegnet seg mye ny kunnskap, blant annet om kvalitetskontroll av røntgenmaskinene. - Jeg har fått bli med når medi
Gå til medietDa doktorgradsstipendiaten fra Ghana landet i Trondheim en kald og mørk januardag, manglet han nettverk på telefonen og fikk ikke ringt kontaktpersonen inne i byen.
Siden han var i en knipe, måtte han ta kontakt med sidemannen på flybussen og be om hjelp. Og der og da lærte han noe viktig: Nordmenn kan se litt uvennlige og innesluttet ut. Men hvis du tar kontakt, er de faktisk både hyggelige og hjelpsomme.
- Jeg kunne ikke fått en bedre start, sier Emmanuel om at han fikk låne telefonen til en fremmed mann, i dette for ham svært så fremmede landet - og det kaldeste stedet han noensinne har vært.
Automatiserte doser
Som radiograf i Ghana har Emmanuel opplevd den begynnende overgangen fra film-folierøntgen til digital røntgen - den samme som skjedde på 90-tallet i Norge.
I motsetning til med film-folie, der bildet blir svart hvis du overeksponerer og hvitt om du undereksponerer, får du ved for høye stråledoser på digital røntgen ingen umiddelbar respons som forteller deg at du har gitt for stor eller for liten dose.
- Vi vet at det er fristende å øke dosen hvis den ikke er automatisk - for å være sikker på å få et bra bilde, sier Emmanuel. I sin doktorgrad har han jobbet med å finne ut hvordan strålingsdosen kan optimaliseres på konvensjonell røntgen ved sykehusene i Ghana.
Når Hold Pusten møter Emmanuel, er han i følge med Tommy Berglund, tidligere strålevernsansvarlig ved St. Olavs hospital.
- Det digitale systemet har potensial for stor reduksjon i dosen, påpeker Tommy.
- Da vi begynte med digital røntgen her hjemme, beholdt vi i starten dosene vi var vant til. Det tok tid før vi hentet ut gevinsten med mindre doser også her, understreker han.
Tommy har vært foreleser på sommerskolene i Ghana to ganger.
- Jeg husker da vi møttes på sommerskolen og så på noen tall sammen, sier han, og Emmanuel nikker.
- De vitnet om utrolig høye doser. Gjennom sin doktorgrad håper Emmanuel å bidra til at sykehusene i Ghana finner ut hva som er lavest mulige dose som fortsatt gir ønsket bildekvalitet. Han utarbeider forslag til nasjonale standarder for hvilket spenn man kan operere med innenfor for hvert organ.
- Når jeg er ferdig med min ph.d. kan jeg spille inn dette som en anbefaling til helsemyndighetene, slik at de har et bedre grunnlag for å ta avgjørelser, forklarer Emmanuel.
Kvalitetskontroll og samarbeid
Etter ett semester i Norge har han tilegnet seg mye ny kunnskap, blant annet om kvalitetskontroll av røntgenmaskinene. - Jeg har fått bli med når medi