Handikapnytt
21.02.2019
I mer enn ti år har et brukerpass gjort Tore Eugen Hansens hverdag enklere. Nå skal ordningen bli bedre, mer kjent og lik for alle.
Tore Eugen Hansen har hatt brukerpass i over ti år og kan sies å være en brukerpassveteran. For ham har ordningen fungert svært godt, og tryggheten, friheten og tidsbesparelsen passet gir ham noe han virkelig unner andre.
- Jeg var vel en av de første som fikk passet her i bergenstraktene. Dette er en flott ordning som jeg varmt kan anbefale, fastslår Hansen, som har brukt elektrisk rullestol siden midten av 90-tallet.
I dag har han to elektriske rullestoler, en Permobil 850 for kjøring i ulendt terreng og en Permobil 500 for mindre krevende kjøring. I tillegg har han noen smart-hus-løsninger som også er levert gjennom Nav.
Brukerpass er tidsbesparende og gir erfarne brukere av hjelpemidler frihet til å skifte ut og reparere hjelpemidler raskt og effektivt. Men en gjennomgang gjort av det såkalte Ekspertutvalget i 2017 viste svakheter ved ordningen, som den gang hadde vært etablert i mer enn ti år. Brukerpasstilbudet var ikke nok kjent, ordningen har vært ulikt praktisert og tilgangen har ikke vært lik for alle.
Medvirkning i praksis
Det skal det bli en endring på nå. Utvalget anbefalte at brukerpasset videreutvikles, og at det skal tilbys ved alle hjelpemiddelsentraler. Dette ble fulgt opp gjennom et stortingsvedtak som påla regjeringen å forsterke og videreutvikle ordningen.
- Sammen med organisasjonene starter Nav nå et arbeid med å følge opp retningslinjene fra Ekspertutvalget. Målet er å gjøre ordningen kjent og sørge for at intensjonene i brukerpasset blir forstått og fulgt opp i praksis. Ikke minst er det viktig å sørge for at brukerpassordningen blir markedsført på en god måte, sier Guri Henriksen, seniorrådgiver og fagansvarlig for hjelpemiddelområdet i Norges Handikapforbund (NHF).
Hun deltar fra NHF i Navs sentrale brukerutvalg for hjelpemidler og tilrettelegging, og lover at NHF skal gjøre sitt for å bedre ordningen.
Målet med brukerpasset er å gi brukeren større innflytelse over eget liv ved at man selv kan velge om man vil bruke kommunen, hjelpemiddelsentralen eller leverandøren til utprøvning, reparasjoner og utskiftninger av hjelpemidler. Hjelpemiddelbrukeren kan gå direkte dit hvor løsningen finnes.
- Evalueringer viser at funksjonshemmede setter pris på ordningen. Brukerpasset gir valgfrihet og redusert arbeidsbyrde for erfarne brukere, og det gir mulighet til aktiv samfunnsdeltagelse og brukermedvirkning i praksis, sier Guri Henriksen.
Krever holdningsendring
Hun mener utgangspunktet for brukerpassordningen var god, men at den har blitt praktisert ulikt og utvannet gjennom årene.
- Noe dreier seg om holdninger ute i hjelpemiddelsentralene og i kommunene. Man har rett og slett ikke forstått formålet med brukerpasset, som innebærer å styrke brukernes rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen, sier Henriksen.
NHF har fått innspill om at enkelte sentraler mener brukerpass er overflødig og ikke tilbyr ordningen, at den underkommuniseres som et tilbud og at sentraler har tatt bort adgangen til å benytte leverandør fordi de vil gjøre alt selv. Noen opplever også at sentralene har laget kompliserte retningslinjer og at man nærmest må ha fagekspertise på linje med en ergoterapeut for å få brukerpass. Enkelte oppgir også at de ikke får bestillingsnummeret raskt og enkelt fra hjelpemiddelsentralen.
Arbeidsgruppe og workshops
- Men dette skal det ryddes opp i. Vi ser frem til et godt samarbeid med Nav for å gjøre brukerpassordningen til det den var tenkt å være, nemlig et helhetlig, effektivt tilbud til erfarne hjelpemiddelbrukere som ønsker en valgfrihet. Det er tross alt brukerne selv som vet hvor skoen trykker og kan ta gode avgjørelser på egne vegne, sier Guri Henriksen.
Nav har opprettet en arbeidsgruppe som består av personer fra brukerorganisasjonene og Nav Hjelpemidler og tilrettelegging. I løpet av året skal gruppen gjennomføre flere workshops med medarbeidere fra hjelpemiddelsentraler over hele landet, samt lokale brukerutvalg og representanter fra Unge funksjonshemmede og Norges Handikapforbunds Ungdom.
- Målet er
Gå til mediet- Jeg var vel en av de første som fikk passet her i bergenstraktene. Dette er en flott ordning som jeg varmt kan anbefale, fastslår Hansen, som har brukt elektrisk rullestol siden midten av 90-tallet.
I dag har han to elektriske rullestoler, en Permobil 850 for kjøring i ulendt terreng og en Permobil 500 for mindre krevende kjøring. I tillegg har han noen smart-hus-løsninger som også er levert gjennom Nav.
Brukerpass er tidsbesparende og gir erfarne brukere av hjelpemidler frihet til å skifte ut og reparere hjelpemidler raskt og effektivt. Men en gjennomgang gjort av det såkalte Ekspertutvalget i 2017 viste svakheter ved ordningen, som den gang hadde vært etablert i mer enn ti år. Brukerpasstilbudet var ikke nok kjent, ordningen har vært ulikt praktisert og tilgangen har ikke vært lik for alle.
Medvirkning i praksis
Det skal det bli en endring på nå. Utvalget anbefalte at brukerpasset videreutvikles, og at det skal tilbys ved alle hjelpemiddelsentraler. Dette ble fulgt opp gjennom et stortingsvedtak som påla regjeringen å forsterke og videreutvikle ordningen.
- Sammen med organisasjonene starter Nav nå et arbeid med å følge opp retningslinjene fra Ekspertutvalget. Målet er å gjøre ordningen kjent og sørge for at intensjonene i brukerpasset blir forstått og fulgt opp i praksis. Ikke minst er det viktig å sørge for at brukerpassordningen blir markedsført på en god måte, sier Guri Henriksen, seniorrådgiver og fagansvarlig for hjelpemiddelområdet i Norges Handikapforbund (NHF).
Hun deltar fra NHF i Navs sentrale brukerutvalg for hjelpemidler og tilrettelegging, og lover at NHF skal gjøre sitt for å bedre ordningen.
Målet med brukerpasset er å gi brukeren større innflytelse over eget liv ved at man selv kan velge om man vil bruke kommunen, hjelpemiddelsentralen eller leverandøren til utprøvning, reparasjoner og utskiftninger av hjelpemidler. Hjelpemiddelbrukeren kan gå direkte dit hvor løsningen finnes.
- Evalueringer viser at funksjonshemmede setter pris på ordningen. Brukerpasset gir valgfrihet og redusert arbeidsbyrde for erfarne brukere, og det gir mulighet til aktiv samfunnsdeltagelse og brukermedvirkning i praksis, sier Guri Henriksen.
Krever holdningsendring
Hun mener utgangspunktet for brukerpassordningen var god, men at den har blitt praktisert ulikt og utvannet gjennom årene.
- Noe dreier seg om holdninger ute i hjelpemiddelsentralene og i kommunene. Man har rett og slett ikke forstått formålet med brukerpasset, som innebærer å styrke brukernes rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen, sier Henriksen.
NHF har fått innspill om at enkelte sentraler mener brukerpass er overflødig og ikke tilbyr ordningen, at den underkommuniseres som et tilbud og at sentraler har tatt bort adgangen til å benytte leverandør fordi de vil gjøre alt selv. Noen opplever også at sentralene har laget kompliserte retningslinjer og at man nærmest må ha fagekspertise på linje med en ergoterapeut for å få brukerpass. Enkelte oppgir også at de ikke får bestillingsnummeret raskt og enkelt fra hjelpemiddelsentralen.
Arbeidsgruppe og workshops
- Men dette skal det ryddes opp i. Vi ser frem til et godt samarbeid med Nav for å gjøre brukerpassordningen til det den var tenkt å være, nemlig et helhetlig, effektivt tilbud til erfarne hjelpemiddelbrukere som ønsker en valgfrihet. Det er tross alt brukerne selv som vet hvor skoen trykker og kan ta gode avgjørelser på egne vegne, sier Guri Henriksen.
Nav har opprettet en arbeidsgruppe som består av personer fra brukerorganisasjonene og Nav Hjelpemidler og tilrettelegging. I løpet av året skal gruppen gjennomføre flere workshops med medarbeidere fra hjelpemiddelsentraler over hele landet, samt lokale brukerutvalg og representanter fra Unge funksjonshemmede og Norges Handikapforbunds Ungdom.
- Målet er
