Utdanning
16.09.2016
For å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må kreative ferdigheter få en større plass i undervisningen og i opplæringen.
I år skal læreplanen for Kunnskapsløftet fornyes, etter at Stortinget har behandlet Stortingsmelding 28 (2015-2016) «Fag - Fordypning - Forståelse». Intensjonen er at fagene skal gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Fagene skal slankes og kompetansemålene skal reduseres. Men fagene er allerede på god vei til å bli oppløst. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent søkelys på målbare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem.
Kunnskapsløftets sentrale formål var å løfte elevenes kunnskaper, og en implisitt målsetting var å redusere sosiale forskjeller i karakterer. NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at læreplanen (LK 06, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006) i løpet av dens fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller, men derimot skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere forhold, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse fagplanene som ble innført, var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges muligheter i den norske skolen.
I stortingsmeldinga er målstyring et hovedprinsipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at søkelyset på testing av ferdigheter vil forsterkes. Dermed kan flere elever falle ut av skolen, og sosiale ulikheter øke. Dessverre. Skolens brede dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen, står det å lese i m
Gå til medietKunnskapsløftets sentrale formål var å løfte elevenes kunnskaper, og en implisitt målsetting var å redusere sosiale forskjeller i karakterer. NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at læreplanen (LK 06, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006) i løpet av dens fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller, men derimot skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere forhold, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse fagplanene som ble innført, var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges muligheter i den norske skolen.
I stortingsmeldinga er målstyring et hovedprinsipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at søkelyset på testing av ferdigheter vil forsterkes. Dermed kan flere elever falle ut av skolen, og sosiale ulikheter øke. Dessverre. Skolens brede dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen, står det å lese i m
