Hitoshi Mikada, professor i geofysikk ved Graduate School of Engineering, universitetet i Kyoto, Yoshida campus, setter fingeren på et ømt punkt - det punktet som framfor noe gjør at japanske universiteter satser så offensivt på å trekke til seg folk utenfra: Aldring.
Geoprofessoren utdyper:
- En viktig grunn til å øke antallet internasjonale studenter i Japan er den raskt økende aldringen i befolkningen, kombinert med en vedvarende lav fødselsrate. Antallet øker, men øker ikke raskt nok.
På den norske ambassaden sitter Hiroshi Matsumoto, ansatt forskningskoordinator for NTNU og Universitetet i Bergen, og nikker gjenkjennende.
- Japan er det landet i verden med den mest negative utviklingen når det gjelder aldring av befolkningen, sier Matsumoto.
Ifølge CIAs landdataoversikt for Japan har landet en populasjonsutvikling på minus 0,19. Til sammenlikning ligger Norge på pluss 1,07. Japanernes medianalder er syv år høyere enn den norske - 46,9 mot 39,1
Disse tallene er dårlig nytt for Japan.
Få utlendinger ved japanske universiteter
Japan er også verdens tredje fremste forskningsnasjon. Japan er i tet når det gjelder robotikk - ikke så rart kanskje, når man mangler hender til å ta seg av alt fra renhold til å håndtere de gamle på aldershjemmene, er alternativet mekaniske hender.
Alderssammensetningen er en viktig årsak til at Japan hilser forskere og studenter velkommen - masterstudenter, Ph.D-kandidater, postdocer, og forskere på alle nivåer.
Men mangel på ungt blod er ikke den eneste årsaken til at japanske uni
