En ferjetur og deretter flere mil på snirklete veier fra Molde ligger gården til melkeprodusent Tor Olav Hanset Kjølstad. Han har på forhånd fortalt at jeg må sjekke veien godt på kartet, for det er ikke mobildekning på gården. På tross av advarslene har jeg ikke gjort godt nok orienteringsarbeid, men hva gjør det så lenge bygda man er på besøk i, er så liten at man bare kan spørre butikkdama på Coop?
- Han Tor Olav, ja. Han bor der oppe. Han har flott, nytt fjøs, sier hun og peker.
FRA BÅS TIL LØSDRIFTFor odelsgutten Tor Olav har livsveien vært staket ut siden han var smågutt. Han har aldri vært i tvil om at han ønsket å ta over hjemgården. Han vokste opp med et tradisjonelt båsfjøs med 15-20 årskyr, men da Tor Olav gikk på landbruksskolen, bestemte faren og de to sønnene seg for å satse for framtida. I og med at både Tor Olav og lillebroren Jo-André var langt over gjennomsnittet interessert i landbruk, trengte ikke faren å lure på om neste generasjon kunne se for seg et liv som bønder, i den lille bygda Vistdalen i Møre og Romsdal.
- Her i bygda er vi ti melkeprodusenter, og de fleste leverer 100-140 tonn. I nabobygda produserer fem bruk mer enn vi ti gjør, for der har flere bygd nytt og bestemt seg for å satse. Hvor mange som blir igjen her på sikt, er usikkert, men jeg håper det blir en del. Vi trenger aktive fagmiljøer. Det er ikke så fristende å være den eneste melkebonden i
