Hvis man har en god plan, er det mulig å få til mye med gamle båsfjøs, sier Østigård, som i tillegg til å være melkeprodusent, er rådgiver på landbruk hos Rådhuset Vingelen.
- Det er selvfølgelig spennende å få lov til å hjelpe andre i ombyggingsprosesser, tilsvarende den vi har vært igjennom selv, sier han.
MED UTGANGSPUNKT I SETRAOlav og kona Karin tok over gården etter Karins mor i 2005. Det tok ikke lang tid før den første spikeren ble slått i. Etter at bolighuset var rehabilitert, en kårbolig bygd og en sentralfyr som fyres med langved satt opp, gikk turen til seters.
- Vi bestemte oss tidlig for å videreføre tradisjonene med seterdrift i sommersesongen. Etter en grundig rehabiliteringsprosess, som også innebar å få ført strøm til seterområdet, tok vi i bruk det nye fjøset på Langsetra i 2010, forteller Olav.
Seterfjøset har melkestall, og i tillegg til utmarka har bonden 100 dekar dyrka på setervollen.
- Det ligger godt til rette for rasjonell drift der, og det er selvfølgelig noe av årsaken til at vi løste ombygginga nede på gården slik vi gjorde. Hele buskapen vår blir med til fjells om sommeren, sier han.
MÅTTE UTVIDESå fort seterfjøset var klart, dro den byggeglade melkebonden i gang prosessen hjemme. Ombygging var nødvendig både for å tilpasse seg det forestående løsdriftskravet, men også fordi besetningen var i ferd med å vokse ut av eget fjøs.
- Da vi tok over i 2005, var kvota på 90 tonn. I dag er den på 19
