NFF-magasinet
27.06.2018
Når Rita Bråten går av som forbundsleder, venter ferie i Argentina og motorsykkelturer med ektemannen.
- Hektisk og tøft.
Med de to ordene oppsummerer Rita Bråten (61) fire år som forbundsleder i Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF). I 2014 tok hun over roret og ble forbundets første kvinnelige leder. I en tid preget av budsjettkutt på budsjettkutt og outsourcing av fanger til Nederland, har hun vært de ansattes fremste stemme - i et politisk klima som absolutt har krevd sin kvinne.
- Det har vært utrolig mye jobb, men også lærerikt, sier hun.
Medlemspleie. Bråten sitter bak en pult med ark, rapporter og tidsskrifter i sirlige bunker. Hun smiler og holder godt om en rosa og hvit kaffekopp med påskriften Rita og tenker tilbake på 24 år som heltidstillitsvalgt. Hun startet denne delen av karrieren som sekretær på forbundskontoret i 1994.
- Jeg følte meg ganske grønn. Da jeg begynte, visste jeg ikke hva det ville si å jobbe som heltidstillitsvalgt. Læringskurven var bratt.
Da hun kom inn i forbundsstyret, var sønnen fire år og
Les opprinnelig artikkelMed de to ordene oppsummerer Rita Bråten (61) fire år som forbundsleder i Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF). I 2014 tok hun over roret og ble forbundets første kvinnelige leder. I en tid preget av budsjettkutt på budsjettkutt og outsourcing av fanger til Nederland, har hun vært de ansattes fremste stemme - i et politisk klima som absolutt har krevd sin kvinne.
- Det har vært utrolig mye jobb, men også lærerikt, sier hun.
Medlemspleie. Bråten sitter bak en pult med ark, rapporter og tidsskrifter i sirlige bunker. Hun smiler og holder godt om en rosa og hvit kaffekopp med påskriften Rita og tenker tilbake på 24 år som heltidstillitsvalgt. Hun startet denne delen av karrieren som sekretær på forbundskontoret i 1994.
- Jeg følte meg ganske grønn. Da jeg begynte, visste jeg ikke hva det ville si å jobbe som heltidstillitsvalgt. Læringskurven var bratt.
Da hun kom inn i forbundsstyret, var sønnen fire år og
