Først trodde man Mooc-ene ville legge campuser øde, så ble de erklært døde. Nå lever de åpne nettkursene videre i samspill med fysiske læresteder, og sammenlignes med pedagogiske sandkasser.
I juni 2014 fikk den norske regjeringen overlevert den endelige rapporten fra Mooc-utvalget. Beskjeden var at det måtte høyere tempo og mer penger til, om Norge skulle ta del i revolusjonen som Mooc (Massive Open Online Course) skulle bringe over høyere utdanning. Utvalget foreslo seks konkrete satsinger (se fakta). Prislappen var på 130-380 millioner kroner årlig over en femårsperiode.
Forventningene er blitt dempet
- Mange ble oppildnet av utvalgets anbefalinger, og øynet håp om at utviklingen ville skyte fart. Så langt er ikke anbefalingene fulgt opp med penger. Mange er blitt sittende på gjerdet og vente, sier Frode Arntsen.
Han er direktør i Bibsys, som anskaffer, utvikler og driver fellessystemer for undervisnings- og forskningssektoren. Bibsys har lagt til rette for at norske Moocs kan vise seg fram på portalen mooc.no.
Tre år etter lanseringen ligger det 18 tilbud ute, to av disse fra NTNU. Totalt i verden tilbys det i dag 4-5000 Moocs.
Superuniversitetene gikk foran
Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen takket for Mooc-rapporten junidagen for vel tre år siden, var Mooc-revolusjonen allerede i ferd med å bli avlyst i USA.
Rundt 8 millioner studenter verden over skal ha meldt seg på nettkursene i løpet av de første årene. Kursene var gratis og skulle gjøre utdanning mulig for alle - så fremt de hadde tilgang på en datamaskin og internett.
The New York Times utropte 2012 til "The year of The Mooc", og framstilte kursene som en tsunami som ville skylle over, endre, og kanskje drukne deler av utdanningsverdenen. Prestisjeuniversit
